Du kan bla til neste sideBla med piltastene

«Fuglane» er en sjeldent godt avstemt og balansert forestilling.

Et misforstått barn

SÅRBAR: Tarjei Vesaas karakteriserte Mattis i «Fuglane» som «eit sjølvportrett med visse atterhald». På Det Norske Teatret spilles Mattis av Christian Ruud Kallum. FOTO: ERIK BERG

Det kollektive og det individuelle får like stor plass i denne kraftfulle forestillingen.

Det Norske Teatret, Hovudscenen

Av: Tarjei Vesaas.

Regi: Luk Perceval.

Lyd: Rainer Süssmilch.

Scenografi: Anette Kurz.

Kostyme: Ilse Vandenbussche.

Lys: Mark Van Denesse.

Dramaturgi: Carl Morten Amundsen.

Med: Christian Ruud Kallum, Gjertrud Jynge, Frode Winther, Lasse Kolsrud, Niklas Gundersen, Sarah Francesca Brænne og flere.

«Eg ser deg eg ser deg, men eg kan ikkje koma te deg.» Denne linja fra det gamle slåttestevet Nøringen utgjør selve gjennomgangsmelodien i Tarjei Vesaas’ «Fuglane» på Det Norske Teatret. Det som ifølge spelemannen Anders Buen opprinnelig var et stev om et kjærestepar «som stend på kvar si side av ein fjord», blir her en eksistensiell manifestering av et menneske som prøver, men ikke klarer, å nå fram til seg selv.