Bertolt Brechts tre minutter lange viser kan romme en hel roman, mener Jørn Simen Øverli.
– Noe av det som er mest spennende med Brecht, er at han begynte som visesanger og utviklet skuespill ut fra visene, sier visekunstner Jørn Simen Øverli.
«Fuglane» er en sjeldent godt avstemt og balansert forestilling.
Det kollektive og det individuelle får like stor plass i denne kraftfulle forestillingen.
Av: Tarjei Vesaas.
Regi: Luk Perceval.
Lyd: Rainer Süssmilch.
Scenografi: Anette Kurz.
Kostyme: Ilse Vandenbussche.
Lys: Mark Van Denesse.
Dramaturgi: Carl Morten Amundsen.
Med: Christian Ruud Kallum, Gjertrud Jynge, Frode Winther, Lasse Kolsrud, Niklas Gundersen, Sarah Francesca Brænne og flere.
«Eg ser deg eg ser deg, men eg kan ikkje koma te deg.» Denne linja fra det gamle slåttestevet Nøringen utgjør selve gjennomgangsmelodien i Tarjei Vesaas’ «Fuglane» på Det Norske Teatret. Det som ifølge spelemannen Anders Buen opprinnelig var et stev om et kjærestepar «som stend på kvar si side av ein fjord», blir her en eksistensiell manifestering av et menneske som prøver, men ikke klarer, å nå fram til seg selv.