Selvpla­giering – en selvpåført plage?

LATSKAP ELLER FUSK?

«En god ting kan ikke gjentas for ofte», lyder ordtaket. Men er det egentlig sant? Om du har en kollega som insisterer på å fortelle den samme «artige» historien i lunsjen gang etter gang, vet du at det i beste fall er en sannhet med modifikasjoner. Samtidig: Det kan være enormt fristende å gjenta et godt poeng. Det later til at fristelsen har blitt for stor for dosent emeritus Runar Bakken, som nylig utga sakprosaboka «I løvens gap». I en anmeldelse i fagbladet Forskerforum hevder doktorgradsstipendiat Tellef Raabe at Bakken har plagiert seg selv. Sakprosaprofessor Johan Tønnesson peker i Khrono på latskap blant forskere som skriver sakprosa, mens Raabe kaller selvplagiering for «den minste av de akademiske syndene».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Ved veis ende

Dag Seierstad (1936–2026)

Kunst

I Paris stilte Ragnhild Keyser ut med Pablo Picasso. Her hjemme ble hun kalt en maler­kunstens stivkrampe­pa­sient, og verkene karak­te­risert som «kubistisk barnesnak».

Bøker

Bjørneboe er sentral i fortel­lingen om Torgersen, mener Bjørn Olav Jahr