Kronikk

Den tunisiske vinteren

Kun Tunisia oppnådde reelle demokratiske endringer etter Den arabiske våren. Nå trenger de hjelp.

HÅPET SOM FORSVANT: Mange tunisiere har de siste månedene tatt til gatene for å protestere mot president Kais Saieds harde inngrep overfor demokratiske institusjoner. Her fra Tunis i januar. FOTO: FETHI BELAID, AFP/NTB FETHI BELAIDHÅPET SOM FORSVANT: Mange tunisiere har de siste månedene tatt til gatene for å protestere mot president Kais Saieds harde inngrep overfor demokratiske institusjoner. Her fra Tunis i januar. FOTO: FETHI BELAID, AFP/NTB FETHI BELAID

Tunisia har lenge vært det siste håpet etter den arabiske våren: Landet som klarte å demokratisere. Hvor folkeopprør erstattet diktatur. Landet som ble kjent for dialog med politiske resultater. Som fikk fredsprisen. Og som var det eneste landet i regionen hvor protestbølger ikke endte i borgerkrig eller kaos. Nå henger imidlertid det håpet i en tynn tråd, og landet trenger hjelp.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Bare Kina, Myanmar og Israel fengsler flere journa­lister enn Russland.

Normal­ar­beids­dagen er under angrep. Åtteti­mers­dagen må fortsatt forsvares.

Det at vi ikke forstår alt om klima­end­rin­gene bør ikke gjøre det vans­ke­li­gere å handle politisk, men lettere.