Kronikk

Den tunisiske vinteren

Kun Tunisia oppnådde reelle demokratiske endringer etter Den arabiske våren. Nå trenger de hjelp.

Peggy Hessen Følsvik, LO-leder
HÅPET SOM FORSVANT: Mange tunisiere har de siste månedene tatt til gatene for å protestere mot president Kais Saieds harde inngrep overfor demokratiske institusjoner. Her fra Tunis i januar. FOTO: FETHI BELAID, AFP/NTB FETHI BELAIDHÅPET SOM FORSVANT: Mange tunisiere har de siste månedene tatt til gatene for å protestere mot president Kais Saieds harde inngrep overfor demokratiske institusjoner. Her fra Tunis i januar. FOTO: FETHI BELAID, AFP/NTB FETHI BELAID

Tunisia har lenge vært det siste håpet etter den arabiske våren: Landet som klarte å demokratisere. Hvor folkeopprør erstattet diktatur. Landet som ble kjent for dialog med politiske resultater. Som fikk fredsprisen. Og som var det eneste landet i regionen hvor protestbølger ikke endte i borgerkrig eller kaos. Nå henger imidlertid det håpet i en tynn tråd, og landet trenger hjelp.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Dag Steinfeld

Politi­folks aktive deltagelse i depor­ta­sjo­nene av norske jøder under krigen lot seg ikke forsvare den gang, og bør heller ikke forsvares i dag.

Isak Lekve og 1 andre

Norsk landbasert industri sliter i dag med to store utford­ringer. Den gode nyheten er at begge er politiske.

Adrian Rogstad

At ytre høyre tapte valget i Nederland, kan være en forhastet konklusjon.