Kronikk

Den tunisiske vinteren

Kun Tunisia oppnådde reelle demokratiske endringer etter Den arabiske våren. Nå trenger de hjelp.

HÅPET SOM FORSVANT: Mange tunisiere har de siste månedene tatt til gatene for å protestere mot president Kais Saieds harde inngrep overfor demokratiske institusjoner. Her fra Tunis i januar. FOTO: FETHI BELAID, AFP/NTB FETHI BELAIDHÅPET SOM FORSVANT: Mange tunisiere har de siste månedene tatt til gatene for å protestere mot president Kais Saieds harde inngrep overfor demokratiske institusjoner. Her fra Tunis i januar. FOTO: FETHI BELAID, AFP/NTB FETHI BELAID

Tunisia har lenge vært det siste håpet etter den arabiske våren: Landet som klarte å demokratisere. Hvor folkeopprør erstattet diktatur. Landet som ble kjent for dialog med politiske resultater. Som fikk fredsprisen. Og som var det eneste landet i regionen hvor protestbølger ikke endte i borgerkrig eller kaos. Nå henger imidlertid det håpet i en tynn tråd, og landet trenger hjelp.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Kronikk

Indias stats­mi­nister Narendra Modi dyrker rollen som sterk mann. Dermed blir han også et lett offer for folke­vil­jens luner.

Donald Trump og mine­ral­sel­skapet TMC har funnet et juridisk smutthull i forvalt­ningen av inter­na­sjo­nale havområder.

Ledelsen i Norges Bank begikk et grovt landssvik under andre ver­dens­krig.