Første gang jeg hørte Alt-J sitt debutalbum fra 2012, «An Awesome Wave», føltes det som om noen sparket opp en dør i hjernen. Det var den vakreste, mest interessante popen de 18 år gamle ørene mine hadde hørt. Breddfull av litterære og cinematiske referanser, intrikate arrangementer og musikalske vendinger – og denne merkelige vokalen til Joe Newman som var både fantastisk og irriterende på samme tid – vokste platen til den nærmest ble del av identiteten min.
Lag på lag på lag
