Møteplasser

Å skape rom

Londons flerkulturelle «jazz»: Der ulike former for klubbmusikk står like sentralt som jazzen.

SHABAKA PÅ PLASS: Total Refreshment Centre i London 27. juli 2017, den gang de fortsatt kunne huse konserter og var med på å skape en levende scene. FOTO: ADELINA ILIEV SHABAKA PÅ PLASS: Total Refreshment Centre i London 27. juli 2017, den gang de fortsatt kunne huse konserter og var med på å skape en levende scene. FOTO: ADELINA ILIEV

Et stykke oppe i Stoke Newington Road ligger en rekke tyrkiske restauranter, en bensinstasjon og etter hvert flere og flere trendy kaffebarer. Vi er i Hackney, nordøst i London, på utkikk etter Total Refreshment Centre (TRC), som vi har lest om i Emma Warrens bok «Make Some Space». Boka forteller historien om senteret og hvordan nye musikalske bevegelser tar form. Warren tegner et bilde av TRC som et kreativt knutepunkt i Londons flerkulturelle jazzmiljø, en pådriver for sosial endring – med en nå dysfunksjonell konsertscene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.