Det er veldig i tida å diskutere om man føler seg norsk, eller hva man legger i å være norsk. Det er kanskje ikke så rart, siden en ikke ubetydelig minoritet i samfunnet vårt har foreldre eller besteforeldre født i helt andre land, samtidig som de selv har levd i den norske virkeligheten hele sitt liv. Jeg får en varm følelse i hjertet av at folk snakker om hvordan de fyller det å være norsk med sitt eget innhold. En livskraftig nasjon tar imot med åpne armer, tenker jeg.