Kommentar

Prisen på prisen

Ein nominasjon som bør feirast og føra til debatt om norsk filmpolitikk.

SKÅL! Blikka til manusforfattarane Es­kil Vogt og Joa­chim Trier møtest når dei blir gratulerte av Re­na­te Reinsve og dei andre feirande skodespelarane. FOTO: JA­VAD PAR­SA, NTB Javad ParsaSKÅL! Blikka til manusforfattarane Es­kil Vogt og Joa­chim Trier møtest når dei blir gratulerte av Re­na­te Reinsve og dei andre feirande skodespelarane. FOTO: JA­VAD PAR­SA, NTB Javad Parsa

Den doble Oscar-nominasjonen til «Verdens verste menneske» er historisk. Det er sjette gong ein norsk film er nominert til beste internasjonale film, som er ein stor heider, men endå større er det at norske filmskaparar for første gong er nominerte for eit originalmanus. Det plasserer både Joachim Trier, Eskil Vogt og «Verdens verste menneske» i eit svært celebert selskap.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

Få sjonglerer oldtida og samtida slik årets nobel­pris­vinnar Anne Carson gjer.

Finans­mi­nis­teren og Arbei­der­par­tiet har hastverk med å gjen­nom­føre en skatte­re­form som vil gi betydelige avgifts­øk­ninger for folk flest.

Dag Seierstad (1936–2026)