Konsert

Slapt med en slags nerve

Charlotte Myrbråten
SOKKELESTEN: Ullestad tok det lungt. FOTO: CHARLOTTE MYRBRÅTEN SOKKELESTEN: Ullestad tok det lungt. FOTO: CHARLOTTE MYRBRÅTEN

Michelle Ullestad

Havrommet

Bergen, 3. februar

Torsdag spilte Michelle Ullestad en nedstrippet konsert på Havrommet i Bergen. Det var første utgave av serien «Doddo presenterer», der musiker Eduardo Andersen skal kuratere en rekke konserter med artister han har spesiell tro på. Og han er ikke alene om å ha tro på Ullestad, som lenge har vært en snakkis i Bergen og som blant annet spilte en sagnomsust konsert på festivalen Vill Vill Vest i september. I januar har hun dessuten vært Månedens Urørt på P3, og også fått et større publikum utenfor byen. I sommer skal hun også spille på Bergenfest.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.