Gjestespill

Keep on rockin’ in the free world …

TYPE: I heard ol’ Neil put him down. TYPE: I heard ol’ Neil put him down.

«The Joe Rogan Experience» er verdens mest populære podkast. Det braket ordentlig da Rogan på tampen av fjoråret hadde virologen og immunologen Dr. Robert W. Malone i studio. Malone er delvis ansvarlig for teknologien som ledet til mRNA-vaksinene, og har en uttalt skepsis til massevaksinering med dagens vaksiner. Han påsto nemlig at en covid-19-«massepsykose» var i ferd med å feste seg i det amerikanske samfunnet – som framveksten av Nazi-Tyskland. Drøyt. Og reaksjonene uteble ikke. Episoden utløste opprop mot Spotify fra 270 leger, sykepleiere, forskere og studenter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.