Anmeldelse

Kvinner som venter

Gjenkjennelig utforskning av mening og meningsløshet, men mister noe på veien.

Tomine Sandal
PÅ STEDET HVIL: Ine Jansen (til venstre) og Linn Skåber i «Mens vi venter på no’ godt» av Skåber selv. Stykket er en reaksjon på at hun ikke fikk tillatelse til å sette opp «Mens vi venter på Godot», begrunnet i frykt for rettslige følger. FOTO: ERIKA HEBBERT, NATIONALTHEATRET PÅ STEDET HVIL: Ine Jansen (til venstre) og Linn Skåber i «Mens vi venter på no’ godt» av Skåber selv. Stykket er en reaksjon på at hun ikke fikk tillatelse til å sette opp «Mens vi venter på Godot», begrunnet i frykt for rettslige følger. FOTO: ERIKA HEBBERT, NATIONALTHEATRET

Nationaltheatret

Urpremiere 8. januar.

Av: Linn Skåber.

Regi: Catrine Telle.

Komponist: Emilie Christensen og Ingeborg Mohn.

Scenograf: Even Børsum.

Med: Ine Jansen, Linn Skåber og Mattis Seeberg-Lund/Simon Pettersen.

«Mens vi venter på no’ godt» er forfatter og skuespiller Linn Skåbers Nationaltheatret-debut – både som skuespiller og dramatiker. Det siste var ikke egentlig planen, hun ville nemlig spille Samuel Becketts «Mens vi venter på Godot» med venninna og skuespillerkollega Ine Jansen. Men det fikk Skåber og Jansen rett og slett ikke lov til – fordi de er kvinner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Essay

Hvorfor er nobel­pris­vinner Anne Carson så opptatt av søvn?

Hl-senteret

I går ble det klart at HL-senterets direktør går med umiddelbar virkning. Folke­mor­dekspert mener Heiret blir straffet for å ha diskutert Gaza.

Kulturtirsdag

Midt i tyveårene skrev Cecilie Løveid om kjærlighet, kvinneliv og Bergen. Nå gjenutgis det oppfinn­somme resultatet.