Anmeldelse

Kvinner som venter

Gjenkjennelig utforskning av mening og meningsløshet, men mister noe på veien.

Tomine Sandal
PÅ STEDET HVIL: Ine Jansen (til venstre) og Linn Skåber i «Mens vi venter på no’ godt» av Skåber selv. Stykket er en reaksjon på at hun ikke fikk tillatelse til å sette opp «Mens vi venter på Godot», begrunnet i frykt for rettslige følger. FOTO: ERIKA HEBBERT, NATIONALTHEATRET PÅ STEDET HVIL: Ine Jansen (til venstre) og Linn Skåber i «Mens vi venter på no’ godt» av Skåber selv. Stykket er en reaksjon på at hun ikke fikk tillatelse til å sette opp «Mens vi venter på Godot», begrunnet i frykt for rettslige følger. FOTO: ERIKA HEBBERT, NATIONALTHEATRET

Nationaltheatret

Urpremiere 8. januar.

Av: Linn Skåber.

Regi: Catrine Telle.

Komponist: Emilie Christensen og Ingeborg Mohn.

Scenograf: Even Børsum.

Med: Ine Jansen, Linn Skåber og Mattis Seeberg-Lund/Simon Pettersen.

«Mens vi venter på no’ godt» er forfatter og skuespiller Linn Skåbers Nationaltheatret-debut – både som skuespiller og dramatiker. Det siste var ikke egentlig planen, hun ville nemlig spille Samuel Becketts «Mens vi venter på Godot» med venninna og skuespillerkollega Ine Jansen. Men det fikk Skåber og Jansen rett og slett ikke lov til – fordi de er kvinner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Kommentar

Etter fire søknads­rundar fekk Eskil Vogt støtte frå Norsk film institutt

Ny norsk sangbok

Ungene på Sofienberg gjesper til Gabrielle og Odd Nordstoga, men har dilla på Karpe.

Essay

Hva er egentlig greia med nordmenn og spel?