Kommentar

Blues for USA

Det er som en nådeløs nasjonalskald vi bør huske Joan Didion.

Da Joan Didion gikk bort lille julaften, 87 år gammel, var hun allerede forbundet med død og tap. I 2005 ga hun ut «De magiske tankers år», om hennes avdøde ektemann Gregory Dunne. For ti år siden kom boka «Blå kvelder», om datteren Quintanas død. Jeg trodde jeg skulle skrive en bok om barn, skriver Didion i «Blå kvelder». Hun oppdager at bokas egentlige tema er uviljen til å tenke på frykten for og vissheten om aldring, sykdom, død. Hun erkjenner så at det er to sider av samme sak: «Once she was born I was never not afraid.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

At kunst­ver­denen også er et livsstils­fe­nomen, er godt kjent. Nå har galle­ris­tene dessuten entret restaurant- og hotell­bran­sjen.

Spielbergs ønskedrøm om et nytt medie­fel­lesskap er ufattelig regressiv.

Henie Onstad Kunst­sen­ter er kommet på utstilling hos konkur­renten Nasjo­nal­mu­seet.