Der sto jeg, et sted mellom radene inne på TGR-butikken, med en ting i hver hånd. I den ene holdt jeg en kulepenn med nissehode og to boksehansker man kunne slå med ved hjelp av to knapper. I den andre hadde jeg en mini-bokseball som kunne festes på pulten. Jeg var på desperat jakt etter gaver til barnas julekalendere og ja, jeg kjøpte begge de ubrukelige dingsene, pluss masse annet som har til felles at de er dårlige for klimaet og bra for Kinas BNP.
Gaven alle vil ha, er umulig å gi.