DebattSport

Hvem sportsvasker, sier du?

Lars Audun Bråten, lektor og medieviter
TID FOR OPPVASK: Også Storbritannia sportsvasket seg med fjorårets EM, skriver forfatteren. Her en nyvasket engelsk supporter som prøver å fordøye nederlaget i finalen. FOTO: NIKLAS HALLE’N, AFP/NTB NIKLAS HALLE'NTID FOR OPPVASK: Også Storbritannia sportsvasket seg med fjorårets EM, skriver forfatteren. Her en nyvasket engelsk supporter som prøver å fordøye nederlaget i finalen. FOTO: NIKLAS HALLE’N, AFP/NTB NIKLAS HALLE'N

Språkrådet har kåret sportsvaske til årets ord. Begrepet viser til idrettsarrangementer i land som bryter menneskerettighetene og som bruker internasjonale sportsstevner i landet til å forbedre omdømmet sitt. I «Dagens» på NRK P2 15. desember peker NRKs sportskommentator Jan Petter Saltvedt på neste års OL i Beijing og fotball-VM i Qatar som eksempler på sportsvasking. Som de fleste har fått med seg, finnes det mange gode grunner til dét. Saltvedt mener imidlertid at også kampene som ble spilt under årets utsatte fotball-EM i Budapest bidro til å sportsvaske det «ungarske regimet».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Samfunnsforsking

Ei felles samtale om samfunnet

Dokke reirar dokke som gaukungar i trastereiret». Den godt vaksne mjølkebonden brukte analogien som ei innleiing til å påpeike eit paradoks i den moderne samfunnsforskinga. «Det er me – folket – som før dokke opp, men sjølve ser dokke ut til å gi f … i våre born». Vel, det var kraftig kost, men me kjente til bonden frå før og viste at ho vanlegvis brukar å nyansere seg etter at ho berre får rast frå seg. Det som plaga bonden var at ho meinte at me, samfunnsforskarane, ikkje lenger samtalar med dei me forskar på og for. Me kjem – nett slik me no gjorde – inn på tunet til ein bonde for å intervjue ho, me brukar ein time eller to av tida hennar, utan at korkje ho eller hennar like får noko tilbake. Og ho har eit poeng her, sjølv om ho er aldri så spissformulert. Ho peikar på eit sentralt paradoks for vår tids samfunnsforsking.

Bjørn Egil Flø og Eirik Magnus Fuglestad
Overgrep

Jo, alle menn

Statsadvokaten i New York gjenåpner etterforskningen mot syv menn som anklages for en gruppevoldtekt på en fest ved Cornell universitet i USA. Offeret ble dopet ned, og deretter gruppevoldtatt av syv menn. «Ikke alle menn» sies det ofte når kvinner åpner seg om overgrep. Da kan de se til Cornell-saken. Under gruppevoldtekten sender de syv voldtektsmennene meldinger i en gruppechat med 57 medlemmer med budskap om «gratis fitte» i overetasjen. Her er det da 57 menn i en gruppechat som enten velger å hype opp overgrepet, spørre om «butikken fortsatt er åpen», eller ikke si noen ting. Så da var det alle menn i gruppechatten, da. La oss se på samfunnet for øvrig.

Helene Hestad
Afp

Hvem bestemmer?

I Klassekampen torsdag 1. oktober står det om den pågående debatten om AFP i privat sektor. Tilleggspensjonen, som gjennomsnittlig gir 75.000 kr ekstra i året. Nesten én million arbeidstakere i privat sektor er omfattet av tariffavtaler som har AFP i dag. Det er kanskje ikke så rart at de kan bli litt temperatur i en debatt som gjelder så mye penger for så mange mennesker. Men dette handler jo ikke bare om privat sektor.

Jorunn Folkvord