Fremtidens sykehus
I Klassekampen 9. desember skriver Jan Borring at han ønsker å utrede Ullevål sykehus i lys av pandemien. Ullevål sykehus ble bygget for 120 år siden. Da var adskilte bygg eneste mulighet for å forhindre smitte. Oslo universitetssykehus skal utvikle seg fra fire til tre sykehus, uten bygningsmassen til Ullevål. De to private sykehusene Lovisenberg og Diakonhjemmet kommer i tillegg. Fem sykehus vil være tilstrekkelig for en god pandemi-beredskap i hovedstaden.
Borring har dog ett poeng. Det er smittefare på sykehus. I tillegg til pandemier med virus, er resistente bakterier en konstant utfordring. Vi må også forholde oss til at pasienter utvikler infeksjoner med «vanlige» bakterier. For å unngå all type smitte må lokalene være utformet slik at personalet lett kan etterleve basale og forsterkede smitteverntiltak. I nye sykehus vil det være en rekke forbedringer sammenlignet med dagens. Under pandemien har vi gitt behandling til mange i deres eget hjem. I fremtiden vil det gjelde enda flere, som dermed unngår risikoen for å pådra seg smitte på sykehus.
Borrings fremste argument for å utrede Ullevål igjen, er at bygningsmassen består av separate bygg, noe som en gang var det eneste og beste tiltaket man hadde for å forebygge smitte. Den gangen fantes ikke mulighet for å gi smittede pasienter avansert behandling. I dag behandles alvorlig syke smittede pasienter med avansert utstyr og personell, som krever en infrastruktur man ikke kan ha i spredte bygg. Vi bygger ikke sykehus utelukkende for å håndtere pandemier.
Fagfolk står på dag og natt. Vi jobber godt med smittevern. Merk at det er de som står i frontlinjen, som også planlegger fremtidens sykehus. Borring trenger ikke være bekymret for om vi tar lærdom av pandemien. Sykehusene blir formet av de som har kjent pandemien på kroppen.