DebattYtringsfrihet

Scenenekt fra anonyme aktører og feige utleiere

Den 28. november skulle det vært et åpent møte i Oslo. Temaet var den historiske utviklinga innen internasjonale jødiske miljøer siden cirka 1900, og hvordan ledere der bidro avgjørende til opprettinga av staten Israel i 1948. Temaet er særlig aktuelt på bakgrunn av hvordan Israel som stat og samfunn seinere har utviklet seg, og hvilke konsekvenser dette har hatt og har for det palestinske folket og situasjonen i Midt-Østen. Tittelen var «Den jødiske lobbyen – frå borgarrettar til etnokrati». Foredragsholder var Hans Olav Brendberg, som er en av de aller mest kunnskapsrike om dette i Norge. Det var også avtalt innlegg fra «opponenter». Møtet ble kunngjort i god tid via Facebook.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Debatt

Språk

Svikaren Judas på bokmål

På påskegudsteneste palmesundag frå Orkdal kyrkje i NRK vart det både tala og sunge på samisk, svensk og bokmål. Ikkje ei einaste salme eller ord på nynorsk! Svikaren Judas vart omtala fleire gonger! Eg gjekk ut i hagen og såg på blomane, helleborusen, planten som den tyske munken såg bløma i kulden. Så kom frå han ein salme: Est ist ein Ros entsprungen … Og me fekk den vakre salmen Det hev ei rose sprunge … Eg treng vel ikkje seia noko meir, trur eg.

Klima

Et mål ikke engang klima­mi­nis­teren trodde på

Regjeringen vil sette klimamål de tror på selv. Det betyr at de dropper det såkalte omstillingsmålet, som sier at Norge skal kutte 55 prosent utslipp i Norge innen 2030. Ingen har trodd på at det er mulig, heller ikke klimaministeren selv. Vi har ligget etter i mange år. En statusrapport fra FN viser at vi kan få en temperaturøkning på opp til 3,1 grader i dette århundret. Vi vet at en varmere verden truer dyreliv, natur, og folks liv og helse. Alt dette drukner nå i støyen fra Trumps handelskrig og sikkerhetspolitikk.

Ukraina

Stedfor­tre­derkrig

Utanriksredaktør Ole Øyvind Sand Holth kommenterer i Klassekampen 10. april bruken av omgrepet ‘stedfortrederkrig’ i omtale av Ukrainakrigen. Poenget i denne diskusjonen er etter mitt syn at tilhengarane av den såkalla liberale retninga i internasjonal politikk (inkludert Biden) vil nekte for at dette aspektet er ein del av krigen, mens både tilhengarar av den såkalla realistiske retninga i internasjonal politikk (inkludert Trump) og kritikarane av amerikansk imperialisme heile tida har sagt at dette er eit aspekt ved krigen. På venstresida har diskusjonen stått mellom dei som ser ‘stedfortreder’-aspektet som så sentralt at dei ikkje vil støtte den ukrainske motstanden med våpen, og dei som meiner at dette aspektet er ­underordna Ukraina sitt behov for våpenhjelp i forsvarskampen mot ein angrepskrig frå Russland. For venstresida bør det ikkje vera verken overraskande eller sjokkerande at Trump og amerikanske generalar har fokus på geopolitiske sider ved krigen, og gir blaffen i det ukrainske folket sitt ønske om demokrati og nasjonal sjølvråderett.