Jeg så Charlie Chaplins «The Kid» (1921) ofte som barn, antakelig må den ha gått på NRK, og den hadde et mytisk sus over seg. Filmen hadde faren min sett på kino i sin oppvekst, da det var vanlig å vise flere filmer for prisen av én billett, og trolig så jeg den færre ganger enn jeg tror – gjenfortellingen må ha blandet seg med minnene. Eller var det heller industrialiserings- og kapitalismesatiren «Modern Times» (1936)? Med jevne mellomrom, men sjeldnere nå som strømmetjenestene har lagt beslag på filmhistorien, får klassikere av denne typen sine restaurerte nylanseringer. Arthaus gjør det sympatisk når de distribuerer «Småen» – skrevet, regissert og framført av Chaplin, «a picture with a smile – and perhaps, a tear» – i romjula i stedet for «julefilmer».
Charlie Chaplins hundre år gamle «The Kid» handler om to mennesker som er hjemløse i verden.
Dadaisme og dagdriveri
