Kronikk

Statssti­pendet ut i kulda?

Vi tenker med gru på det Norge som nasjon ville ha tapt uten kunstnerlønner og statsstipendier.

EN GAVE TIL ALLE: Roald Amundsen ble tildelt statsstipend som nasjonalgave i 1913, det samme fikk polarforskeren Otto Sverdrup i 1926. Nå trues den generelle ordningen av stadig nye kutt. FOTO: LUDVIK SZACINSKI DE RAVICS, OSLO MUSEUM EN GAVE TIL ALLE: Roald Amundsen ble tildelt statsstipend som nasjonalgave i 1913, det samme fikk polarforskeren Otto Sverdrup i 1926. Nå trues den generelle ordningen av stadig nye kutt. FOTO: LUDVIK SZACINSKI DE RAVICS, OSLO MUSEUM

Velferdsstaten Norge er resultat av mange menneskers iherdige og uselviske innsats gjennom en årrekke. Den må vi verne om. Den norske stat har også vist omsorg for frie åndsarbeidere og har forstått nødvendigheten av statlige lønninger som diktergasjer, komponistgasjer og liknende. I en del år har vi også hatt garantiinntekter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Vi har bygget velferds­tje­nester som er avhengige av et fungerende bolig­marked. Når markedet svikter, svekkes også velferden.

Midt i en dyp politisk krise og etter et kata­strofalt jordskjelv skal Venezuela forhandle om sin politiske framtid.

Mens støtten fra verdens­sam­funnet minker, blir Talibans styre i Afgha­nistan stadig mer autoritært.