Dagboka

Ryddinga

Martin Årseth
  • I fjor vår drog ein bergensmann ut med ein båt på slep frå Sandviken. Han skulle over fjorden for å levere ein båt til kondemnering. Han hadde eigentleg skaffa seg båten gratis og skulle pusse han opp. Det vart for dyrt, fann han fort ut. Då han la frå kai, stod ein annan mann på kaia og ropa. Det viste seg at han ville ta over båten fordi det var så mykje fin teak om bord. Dei vart samde om å taue båten til ein stad litt lengre nord i fylket, der den nye eigaren kunne hente han. Han fekk ikkje namn eller adresse på denne nye og ukjende eigaren.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Kjære Gud?

Har du hørt om fastlegen som anbefalte pasienten sin om å be til Gud for å bli frisk? Det høres ut som starten på en vits, men for en pasient ved et legesenter på Jæren er det alvor. Stavanger Aftenblad skriver at Statens helsetilsyn i sommer fikk «et varsel om en alvorlig hendelse». I klaga heter det at pasienten «skal ha blitt anmodet av fastlegen om å be til Gud for å helbrede sykdom». Fastlegen svarer at han ikke husker hvordan de kom inn på temaet om bønn. «Men jeg spurte han om han hadde noen form for tro, hvor han svarte at han var kristen. På bakgrunn av dette, sa jeg noe om at jeg hadde tro på kraft i bønn», skriver fastlegen i et tilsvar. Dette virker da ikke så ille, vel? Uansett hvor man henter krafta til å tenke positive tanker – fra oven eller andre steder – kan dét ha mye for seg i en tøff situasjon. Men vent litt, handlet det bare om å tro på «kraft i bønn»? Ifølge pasienten skal fastlegen ha fortalt «at han hadde opplevd at flere alvorlige sykdommer hadde blitt helbredet ved hjelp av bønn».

Bjørn S. Kristiansen

Menn

Det bygges mye i Oslo sentrum for tida. Også rundt Grønland, der avisa har kontorer. Det betyr at jeg, fra mitt kontorvindu i sjette etasje, har orkesterplass til store byggeplasser med gigantiske heisekraner, som er i full sving med å oppføre Veldig Høye Bygg. Da gjør man seg jo tanker. Eller burde jeg si mann gjør seg tanker? Det har seg slik at jeg deler kontor med en annen skjeggete mann som pusher femti. Og av og til snakker man jo sammen, til og med sånne som oss.

Pål Hellesnes

Terapi

I går kunne VG bringe «nyheten» om at Billie, forsvarets terapihund, var tilgjengelig utenfor Slottskapellet i Oslo, for å gi kos til folk som måtte trenge ham. VG, Dagbladet og Nettavisen slo stort opp at en stortingsrepresentant fra Ap ikke var klar over fotoforbudet inne i kapellet og hadde tatt mobilbilder av kongens båre. Saken ble avslørt av NRKs direktesendte bilder fra kapellet, som også viste båren. Riktignok har en konge gått bort, og vi har fått en ny. Men må dekningen være så kongeservil og altomfattende? Vi setter ikke mer pris på Harald av at Nettavisen mobber en ung Ap-politiker? Eller av at politikere ikke skal få uttale seg om politikk i to uker? Vi er et monarki, men det er faktisk mulig både å gå i trapp og tygge tyggegummi samtidig. Vi kan sørge og holde demokratiets mange samtaler i gang. Under all kongehyllesten ulmer også tidligere overdekkede saker, som i sorgen underkommuniseres, men som uansett er der: Dronning Mette-Marits forbindelser med den overgrepsdømte amerikaneren Jeffrey Epstein. At dronningens sønn Marius Borg Høiby soner med fotlenke på Skaugum, med nye rettsrunder på vei.

Frida Holsten Gullestad