Festival

Form og giv på finsk

We Jazz 2021: Vital festival for jazz og «relatert» med hjerte for byen Helsinki.

SENTRAL SPILLER: Sofia Jernberg var briljant i sitt gjestespill under Koma Saxos konsert på We Jazz, som utfyllende element i en covid-fraværs-redusert saksofonrekke, innimellom med improviserte innspill og innhopp, og som sangsolist på storslagne tolkninger av Adolphson, Sjöström og Coleman. FOTO: MAARIT KYTÖHARJU SENTRAL SPILLER: Sofia Jernberg var briljant i sitt gjestespill under Koma Saxos konsert på We Jazz, som utfyllende element i en covid-fraværs-redusert saksofonrekke, innimellom med improviserte innspill og innhopp, og som sangsolist på storslagne tolkninger av Adolphson, Sjöström og Coleman. FOTO: MAARIT KYTÖHARJU

Fra den spede starten som konsertarrangører tidlig forrige tiår har We Jazz har blitt til et plateselskap med artister fra begge sider av Atlanterhavet og solid renommé i en enda videre jazzverden, med sin pitte lille platesjappe i Helsinkibydelen Vallila som et slags showroom. Og sentralt på veien dit de er i dag, står festivalen We Jazz, arrangert årlig i desember siden 2013. Ja, flere av konstellasjonene på noen av plateselskapets aller sterkeste utgivelser er basert på musikermøter som har oppstått på (eller bak) festivalscenen. Eller, festivalscenene er vel mer presist.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.