DebattForeldrepermisjon

Kampen om barnet

Ib Knutsen,, Skien

Hadde det vært slik at kvinne og mann av en eller annen slags universelt gyldig grunn måtte dele foreldrepermisjonen mellom seg, så ville jeg vært enig i det Carline Tromp skriver i Klassekampen 2. desember om likedeling av foreldrepermisjon. Men hele problemstillingen er kunstig, ettersom det er de arkaiske – men foranderlige – permisjonsreglene som sier at mor og far må sloss mellom seg for å få sin permisjon. Reglene burde selvfølgelig være at mor og far har rettigheter i relasjon til barnet, uavhengige av hverandre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Klima

Klima, ansvar og handling

Elleve år etter at Norge skrev under Parisavtalen, konkluderer en ny forskningsrapport fra 73 forskere, publisert i Earth System Science Data den 11. juni, med at avtalens mål om en maksimal global temperaturstigning på 1,5 grader vil brytes allerede om fire år. Samtidig rammes Europa av hetebølge nummer to i år. Varmerekorder er allerede slått, Italia opplever strømbrudd på grunn av bruken av klimaanlegg, i Frankrike innstilles tog, samferdselsministeren oppfordrer til å unngå offentlig transport, og skoler stenges fordi innetemperaturen er uutholdelig. Norske utslipp er høyere og reduseres langsommere enn i de fleste land rundt oss. Norske klimagassutslipp reduseres heller ikke i takt med politiske målsettinger. Siden 1990 er utslippene redusert med 13 prosent. I fjor var reduksjonen 1,3 prosent.

Ole-Jacob Christensen
Opphavsrett

Kven eig pannekaka?

Det var ein gong ei pannekake. For det var ein gong ei kone som hadde sju svoltne ungar, og dei steikte ho ei pannekake til. Og det var ein gong ei eventyrbok som kom ut i år som heiter «Pannekaka». Boka er illustrert av Asbjørn Tønnesen. Det er ikkje første gongen eventyret om pannekaka blir gitt ut. I 1866 sto eventyret på trykk i juleheftet som Peter Christen Asbjørnsen gav ut, Juletræet, og i 1871 i «Norske Folke-Eventyr». Og fleire gonger seinare. Forlaget Cappelen Damm skriv baki nyboka at materialet «i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelse.

Olav Norheim
Skattekommisjonen

Et langt arbeidsliv fortjener respekt

Som tillitsvalgt og fagforeningsleder på vegne av sykehusansatte reagerer vi på skattekommisjonens forslag om å heve aldersgrensen for skattefradraget for pensjonsinntekt fra 62 til 67 år som skal få flere til å stå lenger i arbeid. Da stiller vi spørsmål om skattekommisjonen virkelig kjenner hverdagen til de som holder samfunnet i gang? Medlemmer beskriver forslaget som hårreisende. Flere er bekymret for hva dette kan bety for dem og deres arbeidsliv dersom forslaget skulle bli vedtatt. Mange spør seg hvordan de skal klare å stå enda lenger i jobb. Kjøkkenarbeideren, renholderen, portøren, logistikkarbeideren, helsefagarbeideren og sykepleieren som har stått på for pasientene dag og natt, helger og høytider. År etter år har de vært der når sykdom og usikkerhet har rammet deg eller noen du er glad i. Mange ønsker å jobbe så lenge de kan. Men etter 30–40 år i krevende yrker er det ofte ikke viljen som setter begrensningene. Det er kroppen. Medlemmer som har slitt ut flere par arbeidssko enn de fleste kan forestille seg, som går hjem med smerter i rygg, knær og hofter etter mange års tjeneste. Hvis målet er at flere skal stå lenger i arbeid, finnes det langt bedre løsninger enn å gjøre det økonomisk mindre gunstig å gå av med pensjon før fylte 67 år. Vi trenger bedre seniorordninger, en styrket AFP-ordning, en mulighet for gradvis nedtrapping mot pensjonsalderen, egne ordninger for ansatte i særlig belastende yrker og vi trenger tiltak som faktisk gjør det mulig å stå lenger i jobb istedenfor å gjøre tidlig pensjon økonomisk mindre attraktiv.

Fauzia Hussain-Wiik og Trond Larsen