DebattEu

Norge er en suveren stat

SUVERENT PAR: En stats suverenitet kan sammenliknes med frihet og autonomi innenfor et ekteskap, mener forfatteren. Her ser vi prins Charles og Camilla Parker Bowles. FOTO: ADRIAN DENNIS, AP/NTB ADRIAN DENNISSUVERENT PAR: En stats suverenitet kan sammenliknes med frihet og autonomi innenfor et ekteskap, mener forfatteren. Her ser vi prins Charles og Camilla Parker Bowles. FOTO: ADRIAN DENNIS, AP/NTB ADRIAN DENNIS

I en litt sprikende replikk til min kronikk «Den store misforståelsen» skriver Peter Ørbech den 27. november at jeg «godtar at Norge tømmes for suverenitet», og han peker på at det finnes stemmer i Storbritannia som er enige i hans vurderinger. Det siste er det jo ingen tvil om. Den virkelighetsoppfatning som råder på deler av venstresida og i bondebevegelsen i Norge, er den samme som gjør seg gjeldende på den mørkeblå høyresiden i Storbritannia. Det er i det hele tatt synspunkter som også ellers i Europa gjør seg gjeldende svært langt til høyre i landskapet. La meg bruke en banal illustrasjon: I et tvangsekteskap vil minst en av partene være fratatt sin frihet og personlige autonomi, mens i et frivillig moderne ekteskap, preget av gjensidig respekt, vil de fleste være enige om at partene har full frihet og personlig autonomi. Man trenger ikke ta ut skilsmisse bare for å bevise for seg selv og andre at man har retten til å gjøre dette og bare på denne måten kan demonstrere personlig frihet og autonomi. Å velge å bli i et lykkelig ekteskap er ikke en mindre suveren beslutning enn valget om å forlate det. Ørbechs syn på EU/EØS kan imidlertid sammenliknes med et slikt forkvaklet syn på ekteskapet og personlig autonomi.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Keynesiansk politikk

Se til Tyskland!

Thomas Herland Rasmussen skriver (21. juli) at kapital i Europa ikke brukes på riktig måte. I stedet for investeringer i produktiv virksomhet søker kapital til finansinstitusjoner der «vi» er uten garanti for at den brukes på «noe økonomien trenger». Med henvisning til John Maynard Keynes vil han ta kampen mot rentenistene. Nevne Mariana Mazzucato gjør han også, blant annet kjent for boka der hun peker på at det er store prosjekter, som månelandinga i sin tid, som kan revitalisere kapitalismen. Her må det være lov å peke på at Herland Rasmussen slår inn åpne dører og ikke ser skogen for bare trær: Europas ledende stat fører keynesiansk politikk i potens. Tysklands månelandingsprosjekt har en (foreløpig) ramme på 600 milliarder kroner og heter Bundeswehr.

Eldreomsorg

Vi må jobbe smartere

Det er bekymringsfullt når deler av venstresiden møter velferdsteknologi med skepsis og frykt. Hvis vi sier nei til å jobbe smartere med nye løsninger, sier vi i praksis også nei til en bærekraftig eldreomsorg. SV har vært kritisk til velferdsteknologi på sykehjem i Oslo som skal avlaste helsefagarbeidere og gi bedre sikkerhet for beboerne. Moderne digitale tilsynsløsninger bygger på sensor- og kamerateknologi som kan tilpasses den enkelte beboer og kan oppdage fall eller om noen er for lenge på toalettet om natten. Vi må ta i bruk de verktøyene som gjør at vi fortsatt kan levere trygg og verdig eldreomsorg. Ny teknologi er en av forutsetningene og gir muligheter til å bruke arbeidskraften vår annerledes. Frem mot 2040 vil antall eldre dobles, samtidig som tilgangen på helsepersonell ikke vokser i samme tempo. Teknologi kan ikke erstatte mennesker, og det er heller ikke noe system som vil være perfekte.

Eu

Norge kan neppe ro seg unna reali­te­tene

Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) uttrykker i Klassekampen 22. juli et håp om at den norske roingen under fotball-VM kan gjøre nordmenn mer motstandsdyktige mot EU. Ifølge Pollestads logikk kan landslagets prestasjoner bidra til å styrke det norske samholdet og gi oss nok selvtillit til å forstå at vi er store nok til å greie oss selv. Det er all grunn til å glede seg over den norske innsatsen i USA, men selv ikke et suksessrikt norsk landslag kan oppheve den politiske realiteten: I en mer usikker verden er alenegang en dårlig oppskrift på norsk sikkerhet. Jeg er heller ikke sikker på at Pollestad har rett i at økt norsk selvtillit og nasjonalt samhold manifesterer seg i større motstand mot det europeiske prosjektet. I motsetning til hva Pollestad forsøker å fortelle det norske folk, er det ikke EU som er fienden. Det er fullt mulig å være glad i Norge og samtidig være tilhenger av EU. Norske EU-tilhengere var like ivrige etter å ro under VM som EU-motstanderne var, og de gledet seg like mye over norsk fotballsuksess. Det samme gjelder i Spania.