Anmeldelse

Tilgjord sørgefrakk

Surrealistisk: «Sørgerender» framstår som affektert prosa skrive på Ole Robert Sunde-manér.

STRAUM AV INNTRYKK: Morten Langeland opererer med ein intens forteljeinstans. FOTO: CHRISTIAN OLSTAD STRAUM AV INNTRYKK: Morten Langeland opererer med ein intens forteljeinstans. FOTO: CHRISTIAN OLSTAD

Morten Langeland

Sørgerender

Roman

Flamme Forlag 2021, 123 sider

Om ein hadde lese seg gjennom heile Ole Robert Sundes forfattarskap for å sjå på alt som tematisk og ned på ordnivå kryssar, heng saman, er ein variasjon av og spinn vidare på, hadde sluttresultatet vore eit omfattande persisk teppe. Da eg las Sundes siste utgiving «Vomtenker» (2020) blei eg opphengt i dei melankolsk appellerande orda «sørgekåpe» og «sørgerand». I eit forsøk på å sjå etter samband, fann eg fram Sundes «All verdens småting» (1996), og i ein detaljert studie av ein avklipt nagl i den første teksten, dukka det nettopp opp ei skildring av «en svak sørgerand, føyd sammen etter en mirakuløs prosess.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Intervju

Ia Genberg ville aldri finne på å skrive en politisk bok. Men hun kan ikke utelukke at en og annen mening pipler ut.

Kommentar

La oss legge framtidas samfunn på tegne­bor­det.

Nordisk råd

Scene­sam­talar om litteratur tek stadig meir plass, men kan gjerne utvikle seg i nye retningar.