Det kryr på kontoret her – bokstablene vokser som maurtuer. Tvilen litteraturforsker og -kritiker Frode Helmich Pedersen lufter i sin essaybok «Splinten i øyet», virker derfor betimelig: Trenger vi virkelig enda en bok, burde vi ikke heller konsentrere oss om alle de kanoniske mesterverkene som blir bortprioritert om enda et – høyst sannsynlig middelmådig – samtidskulturprodukt kommer og spiser tida og hjernen vår?
Åndsliv: Frode Helmich Pedersens konservatisme er forfriskende radikal.
Den vitale pessimisten
