Den akutte mangelen på flere ulike typer fagarbeidere som vi nå opplever i Norge, fikk meg til å tenke på de mange norske samfunnsforskerne som bekymrer seg for at utdanningsmobiliteten i Norge er for lav, altså at barnas utdanning er for lite forskjellig fra foreldrenes utdanning. Denne forskningen skaper dessverre holdninger som klart ikke er med på å bøte på mangelen på fagarbeidere. Jeg har nemlig merket meg at bekymringene utelukkende går én vei: De er bekymret for at barn av foreldre med «lav utdanning» (les: praktiske yrker) som de ofte kaller det, ikke skal ta høyere utdanning. De nærer åpenbart ingen bekymring for at advokatbarna eller overlegebarna ikke utdanner seg innenfor praktiske yrker.
En nasjon av akademikere?
