DebattKlasse

En nasjon av akademikere?

TAUS KUNNSKAP: NRK-programmet «Sløsesjokket» viser at nordmenn kunne hatt godt av bedre praktiske ferdigheter, skriver forfatteren. Her forsøker finansminister Trygve Slagsvold Vedum å fikse en stol. FOTO: NRK TAUS KUNNSKAP: NRK-programmet «Sløsesjokket» viser at nordmenn kunne hatt godt av bedre praktiske ferdigheter, skriver forfatteren. Her forsøker finansminister Trygve Slagsvold Vedum å fikse en stol. FOTO: NRK

Den akutte mangelen på flere ulike typer fagarbeidere som vi nå opplever i Norge, fikk meg til å tenke på de mange norske samfunnsforskerne som bekymrer seg for at utdanningsmobiliteten i Norge er for lav, altså at barnas utdanning er for lite forskjellig fra foreldrenes utdanning. Denne forskningen skaper dessverre holdninger som klart ikke er med på å bøte på mangelen på fagarbeidere. Jeg har nemlig merket meg at bekymringene utelukkende går én vei: De er bekymret for at barn av foreldre med «lav utdanning» (les: praktiske yrker) som de ofte kaller det, ikke skal ta høyere utdanning. De nærer åpenbart ingen bekymring for at advokatbarna eller overlegebarna ikke utdanner seg innenfor praktiske yrker.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Ukraina

Russland går etter sivile mål, Rønsen!

I «Rønsen på fredag» 21. august kjem spaltist Arild Rønsen med ein påstand som er like løgnaktig som politisk sjokkerande. Fordi, mens Russland har auka missil- og rakettangrepa mot Ukraina, og konsekvent går etter sivile mål, skriv altså Rønsen følgjande: «Krigen i Ukraina er inne i sitt femte år, og både angriper og forsvarer ser ut til å ha mista av syne forskjellen på sivile og militære mål.» Slik framstiller han imperialistmakta Russland og det angripne Ukraina som like ille i måten dei krigar på. Alle som følgjer nokolunde med i denne krigen, veit at det er løgn. Sidan eg ikkje mistenker Rønsen for ikkje å følgje med i nyheitene, ja, kva gjenstår da som unnskyldning for å spreie slike anti-ukrainske påstandar? Har Rønsen høyrt om «human safari»? I ukrainske nyheiter kan ein i dag lese om at russiske terroristar, posta ein skrytevideo som viste korleis ein drone jakta på ein syklande gut nær Kramatorsk, og drap han. Rønsen kan google grønsakhandlaren i Kherson som blei forfølgd av ein drone, han overlevde med store skader.

Velferd

Overspent fra ­brumle­bassen Braanen

I ei tid der nordmenn aldri har spart mer privat eller vært rikere, bør ikke gratis varmekabler i oppkjørselen på hytta i Hemsedal være et velferdsgode. Det er subsidiering av de rikeste. Fordi jeg mener dette, ønsker Klassekampens politiske redaktør å spandere et kurs på meg i arbeiderbevegelsens historie. Jeg blir gjerne med, hvis han lover å melde seg opp til startkurs i presseetikk. Og kanskje et kveldskurs i redelighet. Det har ikke vært noen jeg har hatt større respekt for enn Bjørgulv Braanen i norsk presse. Jobben han har gjort for å bygge opp Klassekampen til det den er i dag, er sannsynligvis uten sidestykke i moderne norsk pressehistorie. Av med hatten. Derfor var det så trist å lese hans tekst fredag, der jeg etterlates liten ære.

Viten

Måkene og oss

Visse temaer er blitt vanskelig å ta opp i dagens debattklima. Ett av dem er dyrevern. Da jeg i Viten-spalta 13. august forsøkte å belyse noen dilemmaer her – som hvorvidt vi skal legge innsatsen på enkeltarter eller på miljøet, med bakgrunn i at mange måker nå trekker inn til byene – ble jeg raskt kalt «måkehater» av organisasjonen Noah. En «naturvernrådgiver» og «fagsjef» i dyrevernorganisasjon (20. august) var så oppsatt på å vise hvor tåpelig jeg var, at de måtte dikte opp en falsk uttalelse: «Han ser kanskje for seg den nye måkearten med et nebb som evolusjonen har formet som en pølseklype?» Dette som et slags svar på at jeg tillot meg å dra inn selve grunnlaget for moderne biologi, evolusjonslæren. Det jeg påpekte, var det alle biologer bør vite, at endringer i miljøet kan føre til endringer i artssammensetningen.