Ting tar tid, tar tid – noen ganger for eksempel tre år, som med disse to semi-rocka, semi-introverte indieplatene. To plater som på hvert sitt vis veksler mellom om å være Lindsey Jordans og Courtney Barnetts åpne brev til seg selv og deres åpne brev til en annen – en eks, en fraværende elsker, kanskje en venn. Som mer eller mindre velformulerte monologer i den indre filmen vi alle bærer på.
Snail Mail & Courtney Barnett: Ned med gitarene og opp med smerten.
Den søte ettertid
