Helt siden de første euforiske dagene av metoo har min glede inneholdt en bitte liten, men besk dose tvil. Sosiale medier og tradisjonelle medier har blandet stort og smått – fra systematiske sexovergrep til enkeltstående overtramp og allmenn diffus maskulin slitsomhet – i en storm av sinne. Domstoler har utdelt straff, alvorlige diskusjoner og velbegrunnede sanksjoner har rettmessig rammet dem som har gjort seg skyldige i seksuell trakassering. Men også fartsblind Twitter-justis har oppstått, og urimelige konsekvenser i form av yrkesmessig og sosial utfrysing har blitt delt ut. Utilsiktede tap, collateral damage, kalles det når man fører krig. Uunngåelig iblant – men kanskje det er på tide å snakke om det nå?
Metoo: Nye finske romaner utforsker mediejustisens smertefulle bakside.
Et ubehagelig spørsmål
