Leder

Vanlige folk

Bjørgulv Braanen
  • Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) presenterte tirsdag regjeringens tiltredelseserklæring for Stortinget. Han sa at regjeringen skal flytte makt til vanlige folk og utvikle hele Norge. «‘Vanlige folk’, ‘hele landet’ og ‘nær folk’ er soundtracket til Støre-regjeringen, men høres allerede ut som en landeplage», skriver VGs Tone Sofie Aglen. Nå som valget er over og det virkelig regjeringsarbeidet begynner, bør Støre legge bort «klisjeene», hevder hun og tar seg allerede i å savne «den gode, gamle» Støre. I likhet med flere journalister har hun problemer med å forstå hva «vanlige folk» betyr. «Hvem i alle dager er de vanlige folkene?» spør hun. Men er det virkelig så vanskelig, eller gjør noen seg dummere enn de er? «Vanlige folk» uttrykker det samme som det engelske «common people» – en betegnelse på allmuen, da i motsetning til samfunnets overklasse og økonomiske elite. Problemet ved begrepet ligger kanskje i at det inneholder en erkjennelse av at vi lever i et samfunn med klasseforskjeller, der folk, avhengig av hvor de står, har ulike interesser. Å senke skatten for inntekter under 700.000 kroner og skjerpe den for de rikeste, er en erkjennelse av disse forskjellene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Mari Skurdal

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Mari Skurdal

Toppleder-apanasje

Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.

Bjørgulv Braanen