Leder

Vanlige folk

Bjørgulv Braanen
  • Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) presenterte tirsdag regjeringens tiltredelseserklæring for Stortinget. Han sa at regjeringen skal flytte makt til vanlige folk og utvikle hele Norge. «‘Vanlige folk’, ‘hele landet’ og ‘nær folk’ er soundtracket til Støre-regjeringen, men høres allerede ut som en landeplage», skriver VGs Tone Sofie Aglen. Nå som valget er over og det virkelig regjeringsarbeidet begynner, bør Støre legge bort «klisjeene», hevder hun og tar seg allerede i å savne «den gode, gamle» Støre. I likhet med flere journalister har hun problemer med å forstå hva «vanlige folk» betyr. «Hvem i alle dager er de vanlige folkene?» spør hun. Men er det virkelig så vanskelig, eller gjør noen seg dummere enn de er? «Vanlige folk» uttrykker det samme som det engelske «common people» – en betegnelse på allmuen, da i motsetning til samfunnets overklasse og økonomiske elite. Problemet ved begrepet ligger kanskje i at det inneholder en erkjennelse av at vi lever i et samfunn med klasseforskjeller, der folk, avhengig av hvor de står, har ulike interesser. Å senke skatten for inntekter under 700.000 kroner og skjerpe den for de rikeste, er en erkjennelse av disse forskjellene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Dikterhjem til salgs

«For at komme til at bygge hjem for andre, måtte jeg gi’ afkald, – for alle tider gi’ afkald på at få et hjem selv», klager byggmester Solness. Mannen som diktet ham fram, Henrik Ibsen, kunne nok ha sagt det samme selv. Den verdenskjente dramatikeren levde et omflakkende liv i Norge, Tyskland og Italia, med minst fem ulike adresser bare i Dresden. Da Ibsen endelig vendte tilbake til gamlelandet i 1891, slo han seg ned i Victoria terrasse 7B, i en leilighet kona Susanna avskydde – hun mente den forverret giktplagene hennes. Etter bare fire år flyttet paret ett kvartal vestover, til Arbins gate 1, hvor de tilbrakte resten av sine dager. Men før han forlot Victoria terrasse, hadde Ibsen rukket å skrive «Lille Eyolf» – og «Bygmester Solness». Nå skal Ibsens gamle leilighet selges, sammen med resten av Victoria terrasse.

Bendik Wold

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Lars Vegstein

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Bjørgulv Braanen