Boks

Blås og tangenter

Brasse-spark: Saksofonist Ivo Perelman klinker til med ni friske disker.

BLÅS, IVO, BLÅS: Aktiv musiker når en slags aktiv peak etter fylte 60. FOTO: CELSO OLIVEIRA Davi PinheiroBLÅS, IVO, BLÅS: Aktiv musiker når en slags aktiv peak etter fylte 60. FOTO: CELSO OLIVEIRA Davi Pinheiro

Ivo Perelman

Brass & Ivory Tales

Fundacja Słuchaj

Da den brasilianske saksofonisten Ivo Perelman debuterte på plate, med «Ivo» i 1989, hadde han ikke med seg noen hvem som helst. Blant de medvirkende kunne man høre Buell Niedlinger, kanskje mest kjent for sin tid som bassist for Cecil Taylor på begynnelsen av 60-tallet, og trommelslageren Peter Erskine, som hadde spilt med blant andre Weather Report og Steps Ahead. I tillegg kunne man høre den verdenskjente brasilianske sangeren Flora Purim sveve over og rundt Perelmans saksofonspill. Her spilt med en lett skjærende, skarp tone. Måten han benyttet relativt enkle, hektende motiv som springbrett for søkende soli, kunne minne litt om Albert Ayler.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.