Boks

Blås og tangenter

Brasse-spark: Saksofonist Ivo Perelman klinker til med ni friske disker.

Chris Monsen
BLÅS, IVO, BLÅS: Aktiv musiker når en slags aktiv peak etter fylte 60. FOTO: CELSO OLIVEIRA Davi PinheiroBLÅS, IVO, BLÅS: Aktiv musiker når en slags aktiv peak etter fylte 60. FOTO: CELSO OLIVEIRA Davi Pinheiro

Ivo Perelman

Brass & Ivory Tales

Fundacja Słuchaj

Da den brasilianske saksofonisten Ivo Perelman debuterte på plate, med «Ivo» i 1989, hadde han ikke med seg noen hvem som helst. Blant de medvirkende kunne man høre Buell Niedlinger, kanskje mest kjent for sin tid som bassist for Cecil Taylor på begynnelsen av 60-tallet, og trommelslageren Peter Erskine, som hadde spilt med blant andre Weather Report og Steps Ahead. I tillegg kunne man høre den verdenskjente brasilianske sangeren Flora Purim sveve over og rundt Perelmans saksofonspill. Her spilt med en lett skjærende, skarp tone. Måten han benyttet relativt enkle, hektende motiv som springbrett for søkende soli, kunne minne litt om Albert Ayler.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.