Sorgvakker

Når man som far til en liten gutt skal se en film om en dødssyk far på jakt etter en fosterfamilie til sin lille sønn, gleder man seg ikke. Som regel er slike filmer så klisjéfylte at man blir sittende og gremmes og tenke på hvor mye bedre den kunne vært. Når man så snubler over info om at filmen man skal se, kun har fått gode omtaler, åpenbarer et kanskje enda verre alternativ seg: At filmen er en av de sjeldne, en som takler tematikken så godt at man blir sittende og gråte og tenke på hvor jævlig og urettferdig livet kan være.