DebattHøgskolen i nesna

Hold valgløftet!

BESTE LØSNING: Lærerutdanningen på Nesna ble vedtatt lagt ned etter fusjonen med Nord universitet. Nå bør Nesna gjenreises som selvstendig institusjon, skriver en rekke forskere i dette oppropet.Foto: Tom Henning Bratlie Foto: Tom Henning BratlieBESTE LØSNING: Lærerutdanningen på Nesna ble vedtatt lagt ned etter fusjonen med Nord universitet. Nå bør Nesna gjenreises som selvstendig institusjon, skriver en rekke forskere i dette oppropet.Foto: Tom Henning Bratlie Foto: Tom Henning Bratlie

Stortingsvalget 2021 har ført til Solberg-regjeringens avgang. Arbeiderpartiet og Senterpartiet forhandler nå om plattformen for en ny regjering. Et av de spørsmålene partiene må ta stilling til, gjelder framtiden for høyere utdanning på Helgeland. Det sentrale kravet er at regjeringserklæringen må innfri de rødgrønne partienes løfte om at høgskoleutdanningen på Nesna skal gjenreises fra 1. januar 2022. Den beste og varige løsningen er at dette skjer gjennom en rask reetablering av Høgskolen i Nesna som en selvstendig institusjon.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Stat og styring

Svar til Stø

Statsviter Eivind Stø (11. november) svarer mitt innlegg (4. november) om de moderne departementene. Han oppfatter «artikkelen som et forsvar for den snart 200 år gamle embetsmannsstaten». Jeg synes ikke det er en rimelig oppfatning av det jeg har skrevet. At departementene er hevet over politikken er ikke noe jeg har påstått. Rett og faglighet er andre former for politikk.

Mdg

MDG og fagbe­ve­gelsen, sammen mot ytre høyre

Det skjer noe farlig i europeisk politikk. Ytre høyre flytter grensene for hva som er akseptabelt, med mer moderate høyrepartier som haleheng. Utsagn som for få år siden ville blitt møtt med avsky, blir nå møtt med nikk og håndtrykk. I land etter land får høyreradikale partier makt og misbruker den til å innskrenke friheten og retten til å leve som man vil. Utviklingen i Sverige og Italia viser hvor raskt det kan gå. Retorikken mot minoriteter, fagforeninger og klimabevegelsen hardner til. I Norge ser vi de samme tendensene i Frp.

Krystallnatt-markering

Ikke alt kan re­la­ti­vi­seres bort

I sitt innlegg «Nei, NRK, jøder er ikke én homogen gruppe!» i gårsdagens Klassekampen skriver Tamar Ohana Goksøyr at det finnes mange jødiske stemmer, også blant dem som støtter Antirasistisk Senters Krystallnatt-markering. Det har hun helt rett i. Jøder er ikke en ensartet gruppe, og ingen bør fremstilles som det. Men det fritar ikke Antirasistisk Senter fra kritikk når de igjen gjør seg til forvaltere av et minne de samtidig undergraver. Kritikken handler ikke om retten til å demonstrere, men om troverdighet. Når senteret omtaler Israel som «den sionistiske kolonien i Palestina» og beskriver sionisme som rasisme, viser det et historieløst paradoks. For å forstå hvorfor dette vekker reaksjoner, må man forstå hvor staten Israel faktisk har sitt opphav. Krystallnatten kom ikke ut av ingenting.