Første gang jeg traff den mannen som nå i en alder av 91 år er gått ut av tiden, var som folkeskolegutt i Mandal. Bohem-moren min var lege ved sjukehuset der, og holdt vinteren 1955 et lite selskap til støtte for den forkjetrede debutanten Kjell Askildsen, den tyske kona hans Edith og sønnen deres Kai, i anledning av det giftige rabalderet som utspant seg der i byen i etterkant av Kjells første novellesamling «Heretter følger jeg deg helt hjem» (1954).