DebattKulturstreik

Upresist og usant om Spekter

I Klassekampen 28. september har hovedtillitsvalgt Einar Heier noen betraktninger om streiken i kultursektoren som ikke kan stå uimotsagt. I innlegget unnlater han å opplyse om at teatre, orkestre og opera i dag har den beste innskuddspensjonsordningen det etter loven er mulig å få. Heier ser også bort fra at dagens innskuddspensjonsordning ikke skiller mellom kvinner og menn eller den enkeltes helse, utdanning, geografisk bosted eller andre sosiokulturelle forskjeller. Dette i motsetning til livsvarige pensjonsytelser, der mye av pensjonssparingen omfordeles fra lavtlønnede til høytlønnede, fra lavt utdannede til høyt utdannede og fra dem med dårlig helse til dem med god.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Skole

Skurdal og skolen

I lederartikkelen 22. januar gir Mari Skurdal en skjev fremstilling av hva jeg har gjort og står for i skolepolitikken. Hun skriver at norsk skole har vært preget av to trender siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006. Den ene er at vi gikk bort fra kunnskapsmål. Den andre er at vi «hasteinnførte» digitale enheter. «Dette passet fint i hop med høyresidas vektlegging av valgfrihet og nyttetenkning», skriver Skurdal og viser til at det var jeg, fra Høyre, som sto bak Kunnskapsløftet.

Religion

Drøm og virke­lighet

Hva er virkelig? Så spør Jørg Arne Jørgensen i Klassekampen 22. januar. Han nevner som eksempel et tilsynetalende «overnaturlig» sammentreff: Carl Gustav Jung hadde besøk av en kvinnelig klient da angivelig «en skarabé (en sjelden bille og et sentralt symbol i egyptisk religion) flyvende inn vinduet idet han snakker med en klient om hennes drøm om en skarabé.» Billen som kom flyvende var nok ikke en skarabé, men en gullbasse. Den er vakkert metallgrønn eller gullglinsende eller bronsefarget. De kan ofte ligne mye på de grønne skarabésmykkene som er i handelen. Men gullbassene er avgjort ikke sjeldne, hverken i Sceits (hvor Jung befant seg) eller i Norge.

Iran

De dreper når ingen ser

Torsdag 8. januar ringte søsteren min fra Ahvaz. Hun fortalte at hun hadde vært ute i gatene sammen med min mor på 70 år, mine tanter og folk i alle aldre. Dette var ikke ungdom alene. Det var hele befolkningen. Regimet brukte tåregass.