Bylarm-intervju

Metteson krever sin plass

Bylarm-klare Sverre Breivik: – Jeg har alltid følt meg veldig teatralsk, og vært redd for at folk skal oppleve det som påtatt.

Frida Fliflet (tekst) og Paul Sigve Amundsen (foto)
PROSESS: – Skuespiller er noe jeg er. Musiker er noe jeg fortsatt jobber med å bli. Men jeg tror ikke jeg blir bitter om jeg kastes i søpla neste uke, sier Sverre Breivik. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN Paul S. AmundsenPROSESS: – Skuespiller er noe jeg er. Musiker er noe jeg fortsatt jobber med å bli. Men jeg tror ikke jeg blir bitter om jeg kastes i søpla neste uke, sier Sverre Breivik. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN Paul S. Amundsen

Sverre Breivik (28) beveger seg mykt, trygt foran kamera. Rundt ham ligger bygningsplanker stablet og strødd. Sleipe av regn. Litt vått er det, å ta bilder ute på taket.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.