Bare halvannet år er gått, men så mye har forandret seg at minnet føles mye eldre: En februardag i fjor, få uker før verden stengte, vandret jeg i kø gjennom korridorene og salene i Vatikanmuseene i Roma, forbi endeløse mengder bilder og skulpturer. Den formidable institusjonen dokumenterer ikke bare pavenes og den katolske kirkens rikdom, men minst like mye Italias fordums kulturelle storhet.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
