Dagboka

Karmin

Frida Holsten Gullestad
  • Nå som valgvinner Jonas Gahr Støre (Ap) endelig har fått smile et ekte smil over Høyres skuffede nederlagssukk, er sonderingene over oss. I løpet av de neste ukene vil vi igjen kive om hvilket kallenavn som skal få feste seg til det nye regjeringsprosjektet.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Dagboka

Papa marxista

Den katolske kirka har fått en ny pave. Torsdag kveld, rett før kl. 18, steg det hvit røyk opp fra pipa i Det sixtinske kapell, og folkemengden av katolikker som hadde samlet seg på Petersplassen, brøt ut i jubel og gledestårer: «Habemus papam!» Noen minutter seinere ble det klart at det var den nordamerikanske kardinalen, Robert Francis Prevost, som hadde fått det ærefulle oppdraget. Pave Leo XIV blir hans navn. Paven har bakgrunn fra Augustin-ordenen. Han kjent for sitt misjonerende arbeid i Peru, har studert både matematikk og filosofi, og han oppfattes som progressiv. Verdens LHBTQ+-katolikker er likevel vaktsomme. I 2012 skal nemlig paven ha ymtet frampå om at en «homoseksuell livsstil» strider mot evangeliet. Håpet deres er imidlertid at synet hans skal ha endret seg, i tråd med kirkas utvikling under pave Frans. En bevegelse som definitivt ikke er begeistret, er MAGA-folket.

Pernille Ekornrud Grøndal

Opinion

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) mener vi er på ville veier. Denne uka var hun innom et debattmøte på Lade skole i Trondheim om skjerm og mobil for foreldre til barn som går i 1. til 7. klasse. Tung var åpen om at hun selv er mor og vet hvor vanskelig det kan være. Ingen har satt aldersgrenser for sosiale medier før for å begrense barnas eksponering for mørke algoritmer. Dette er nybrottsarbeid som tar tid, var ministerens beskjed.

Frida Holsten Gullestad

Dugnad, en livsstil

I dag er det 80 år siden Norge ble fritt fra den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. Krigen etterlot Norge i bolignød. I løpet av krigsårene ble det knapt bygget boliger. For ikke å glemme bebyggelse og byer rundt om i landet som ble brent ned og bomba. Som følge av dette ble det igangsatt en omfattende sosial boligbygging i etterkrigsårene. Etableringen av Husbanken skulle sikre det breie lag i befolkningen et godt sted å bo. Mye av byggingen ble gjort på dugnad, og til å begynne med ble boligene tildelt dem som hadde størst behov og dem som hadde lagt ned flest dugnadstimer.

Anna Krokene