DebattKlima

Norsk olje og Antarktis

ET MÅL I SEG SELV: Miljøprotokollen, som Norge signerte for 30 år siden, sier at økosystemer tilknyttet Antarktis skal beskyttes. Det betyr i praksis Norge må stanse oljeletingen, skriver forfatterne. FOTO: JOHAN ORDONEZ, AFP/NTB JOHAN ORDONEZET MÅL I SEG SELV: Miljøprotokollen, som Norge signerte for 30 år siden, sier at økosystemer tilknyttet Antarktis skal beskyttes. Det betyr i praksis Norge må stanse oljeletingen, skriver forfatterne. FOTO: JOHAN ORDONEZ, AFP/NTB JOHAN ORDONEZ

Den siste rapporten fra IPCC maler et mørkt bilde. Blant annet kan smeltingen av is i Antarktis føre til oversvømminger i store dele av verden. Derfor stiller vi to spørsmål: Har vi verktøyet til å bevare Antarktis, og dermed også verden? Og kan medlemmene av Antarktistraktaten (inklusiv Norge) erklære at de overholder sine forpliktelser når de fortsetter med en oljefokusert politikk?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Litteratur

Redak­sjonelt underslag

I utgangspunktet var «Brødre på Brother» eit bestillingsverk frå forlaget Lord Jim i Kristiansand. Tidleg i vår, då eg sende frå meg manuskriptet, kom dette svaret spontant frå Berit Rickhard: «En stor takk! Vidunderlig vakker tekst». To dagar seinare (9. mai) la ho til: «Ja, jeg ble betatt av teksten din. Kraftfull og vakker. Vemodig og morsom.

Naturvern

Pengene rår – så la oss snakke business

16. september la regjeringa frem en ny rapport om natur og næringsinteresser. Naturen er som regel fritt lende for utbygging hvis næringsinteresser og økte inntekter er i sving. Et interessant, men ikke spesielt overraskende hovedfunn er derfor at tap av natur skader næringsinteresser og utgjør en forretningsrisiko. Det er på et vis innlysende: mennesker står ikke utenfor og ovenfor økosystemer og naturen; vi er en del av dem. Rapporten bør likevel bli den nødvendige nåla for å sprekke regjeringas lille boble – der pengene og business rår. Det er utallige grunner til å bry seg om og ta vare på naturen vår.

Barnevern

Lite tillits­vek­kende

Hvor mange opprørende enkeltsaker og knusende rapporter om barns vanskjebne i våre barnevernsinstitusjoner må fremlegges før det er berettiget å tale om et system i forvitring? For Bufetat-direktørene Ingrid Pelin Berg og Øystein Stokvold må tallet øyensynlig være nesten uendelig. I Klassekampen 22. september gjentar de sin uvederheftige påstand om at min systemkritikk, bredt dokumentert hviler på én enkeltrapport. Mer og mer tyder på at ledelsen i Bufetat, gjennom sin manglende erkjennelse, selv er en del av den alvorlige situasjonen i norsk barnevern. Heldigvis går nå også flere fremtredende politikerne, med tidligere barneminister Kjersti Toppe i spissen, til felts mot de uholdbare tilstandene i barnevernet.