Anmeldelse

Menn imellom

«Heksejakt» skjemmes av et kvinnesyn fra 1950-tallet.

Julie Rongved Amundsen
HELTEN: Anders Baasmo gjør det han kan som John Proctor, men en mann burde strengt tatt ikke vært hovedperson i en historie om hekseprosessene i Salem, mener vår anmelder. FOTO: LARS OPSTAD Lars OpstadHELTEN: Anders Baasmo gjør det han kan som John Proctor, men en mann burde strengt tatt ikke vært hovedperson i en historie om hekseprosessene i Salem, mener vår anmelder. FOTO: LARS OPSTAD Lars Opstad

Oslo Nye Teater

Av: Arthur Miller

Regi: Maren E. Bjørseth

Koreografi: Ida Wigdel

Scenografi: Olav Myrtvedt

Lysdesign: Norunn Standal

Musikk og lyddesign: Alf Lund Godbolt

Med: Anders Baasmo, Ingvild Holthe Bygdnes, Andreas Stoltenberg Granerud, Eldar Skar, Birgitte Victoria Svendsen, Henriette Faye-Schjøll, Thea Lambrechts Vaulen m.fl.

Det er en spennende historie: På slutten av 1600-tallet ble mer enn 200 mennesker anklaget for hekseri i Salem i Massachusetts. 14 av dem ble hengt. De fleste av de anklagede var kvinner. Da Arthur Miller skrev «Heksejakt» på 1950-tallet, skal det ha vært med mccarthyismens jakt på kommunister i bakhodet. Heksejakt er blitt et begrep som handler om mer enn hekser, og på den måten kunne en fortelling om hekseprosessene i Salem blitt aktuelt teater, men på Oslo Nye Teater framstår det uhyggelig gammelmodig.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Akademia

Univer­si­te­tene bør klare seg uten Forsk­nings­rådet, mener sosiolog Hannah Løke Kjos. Hun vil bytte ut penge­søk­na­dene med et lotteri.

Kulturtirsdag

Picasso-ut­stil­lingen som har turnert Skan­di­navia, overvelder ikke. Uansett er den en seier for Trondheims ferske PoMo-museum.

Ny norsk sangbok

CC Cowboys’ «Bare fordi du kan» treffer Iver B. Neumann rett i innvollene.