InnspillDebattValg 2021

Sofavel­ger­valget

ET AKTIVT VALG: Sofademokratenes leder Rolv Wesenlund, her i sving under kommunevalgkampen i 1979. FOTO: HENRIK LAURVIK, NTB Henrik LaurvikET AKTIVT VALG: Sofademokratenes leder Rolv Wesenlund, her i sving under kommunevalgkampen i 1979. FOTO: HENRIK LAURVIK, NTB Henrik Laurvik

Hva med oss sofavelgere? Ja, hva med oss i Norges største politiske parti? Ordet «sofavelger» er i seg selv en hån. Over én million mennesker er så late at vi ikke orker å reise oss opp fra sofaen. Nå har ordet «feige» dukket opp. Men også vi velger. Også det å ikke avgi stemme er en politisk handling. Og hvor blir det av den tenkende eliten? Hvor er refleksjonsevnen og den kritiske sansen de roser seg av å ha lært på universitetet? Hva forteller det oss at det er uinteressant for de mektige å bli kjent med hva over én million mennesker mener, også om det politiske systemet?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.