Noen ganger er det sikreste tegnet på at ei bok er bra, at du gråter av den. «Jeg gråt», sier man. Det er melodramatisk og enkelt å gripe til, men vel så slagkraftig – det å legge følelsene sine fram på den måten og si: Les og føl. Og det er akkurat det jeg må gjøre når jeg skal fortelle om Ane Barmens «Pappa var nesten på Woodstock», for den treffer spisst og sårt ikke bare én gang under lesinga.
Familie: Ane Barmens første voksenroman viser hvor vanskelig det er å være den voksne.
Alle andre får det jo til
