DebattVelferdsprofitt

«Ekspert­ut­valg»?

Odd E. Rambøl, siviløkonom

Torbjørn Furulund, bransjedirektør for helse og velferd i NHO Service og Handel påsto i et innlegg (18. august) at overskuddet hos (de private velferds-) bedriftene er på moderate 5,3 prosent. De 5,3 prosentene er imidlertid driftsmarginen, ikke avkastningen på egenkapitalen, som er det bedriftsøkonomiske målet for profitt. Jeg ba så Furulund (21. august) om å begrunne hvorfor han mener det er riktig å sette driftsmarginen = overskuddet. Hans innlegg (25. august), var ikke et svar på mitt spørsmål, men en panegyrisk hyllest av flertallet i utvalget. Men et ekspertutvalg som skal utrede om det er superprofitt i den statsfinansierte private velferdssektoren, og som bruker driftsmargin som om det er det samme som profitt – fortjener ikke betegnelsen ekspertutvalg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Lesing

Men kva skal menn lese?

Pisa-tala uroar. Skolen må skjerpe seg, foreldra må stille opp, mobilen må bort. Gutane skal meistre teksten, og mennene må tilbake til bøkene. Men kven tek ansvar for at dei finn forteljingar som fengjer? Etter tjue år som skrivar i utlandet vart eg lektor i vidaregåande og melde meg inn i Den norske Bokklubben for å lese meg opp på norsk litteratur. Å bli kjend med Nina Lykke og møte att Isabel Allendes gudgitte forteljeevne var to rikdommar eg ikkje ville vore utan. Likevel fekk eg raskt kjensla av at eg som mann ikkje høyrde til målgruppa. Mitt inntrykk var at åtte av ti bøker vende seg mot kvinnelege lesarar.

Pål Aarsæther
Kjønnsforskning

Kjønns­forsk­ningen står sterkt

Jeg er helt enig med Kjersti Ericsson når hun i Klassekampen 10. oktober skriver om den viktige kampen for likestilling i det norske samfunnet. Vi har kommet langt siden 1970, men det betyr ikke at regjeringen bremser arbeidet. Forskningsprosjekter med kjønnsperspektiv har blitt betydelig styrket de siste årene. Det viser også Forskningsrådet egne tall. Antall forskningsprosjekter med kjønnsperspektiv er nesten doblet de siste ti årene. Prosjekter med kjønn som hovedproblemstilling har økt enda mer.

Eileen Fugelsnes
Språk

Nynorsk­ef­fekten?

Jeg leste professor Øystein A. Vangsnes sin artikkel «Nynorskeffekten» 7. oktober med interesse. Som stolt halv fjording vil jeg peke på andre faktorer som kan forklare de svært gode skoleresultatene: I statistikker fra da Sogn og Fjordane fortsatt var et fylke, hadde de lavest antall skilsmisser i landet, minst selvmord og blant de aller laveste eller laveste når gjelder rusavhengighet og generell kriminalitet. Kan man ikke bare si at Sogn og Fjordane er en del av landet med relativt harmoniske familier og individer og at dette også gir klare utslag i skoletrivsel og -prestasjoner?.

Knut-Jørgen Plesner