«Det er ensomt på toppen, men i det minste er det noe å lese», het det i en annonsekampanje for The Economist i 1990, der bladet koketterte med at det leses av toppfolk i politikk, næringsliv og finans over hele verden. I over 175 år har bladet vært et talerør for laissez-faire-kapitalisme (markedet fungerer best uten statlig innblanding) og britisk herredømme, seinere amerikansk hegemoni. Spesielt stort gjennomslag har tidsskriftet hatt de siste 30 årene, som en av de mest innflytelsesrike pådriverne for liberalisme, globalisering og intervensjonskriger.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
