DebattEu

EUs såkalte solidaritet

FRONTEX: Flyktninger kjører mot Lesvos i Hellas, februar 2020. I bakgrunnen patruljerer EUs grensekontroll. FOTO: ARIS MESSINIS/AFP ARIS MESSINISFRONTEX: Flyktninger kjører mot Lesvos i Hellas, februar 2020. I bakgrunnen patruljerer EUs grensekontroll. FOTO: ARIS MESSINIS/AFP ARIS MESSINIS

Siden høyrepopulistiske krefter i Storbritannia greip ledelsen i brexit-kampanja har EU- og EØS-tilhengerne her hjemme forsterka sin kampanje for å framstille motstandere som usolidariske og nasjonalistiske. De EU-vennlige mediene følger villig opp, og ikke bare på lederplass: I NRKs valgomat står det at partiene som er for EØS er for internasjonalt samarbeid, mens EØS-motstanderne er mot. Påstanden er direkte usann. Spørsmålet er ikke samarbeid eller ikke, men hva slags samarbeid, og på hvem sine premisser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Statsbudsjettet

Refs som fortjent!

Men Stoltenberg, da! Skal vi le eller gråte over denne troen på prosenter? Hvem – uansett vil jeg påstå – som har en inntekt på inntil 350.000 kr i året, merker en skattelettelse på 400 kroner? Det er litt over en krone per dag … Og hvem som tjener over én million merker en skattelette på 2000 kroner? Snu det heller opp ned og gi en real lettelse til de som tjener minst, og dropp de som tjener mest – de har nok. Lytt til Roger Bjørnstad.

Adhd

ADHD og tallbruk

Psykolog Kristian Oltedal kritiserer den 3. oktober Klassekampens bruk av tall om ADHD-medisinering. Han antyder at tallbruken gir et skjevt bilde av utviklingen, som igjen bidrar til at debatten om ADHD blir preget av moralisme og mistenkeliggjøring. Tallene Klassekampen brukte, er hentet fra Apotekforeningen. I deres framstilling av legemiddelbruk i Norge, ser man tydelig at lisdeksamfetamin, virkestoffet i ADHD-medisinen Aduvanz, er det tredje mest omsatte i blåreseptordningen. Da har vi ikke engang nevnt at dette virkestoffet også har den nest største omsetningsøkningen (23 prosent). Apotekforeningen understreker at dette skyldes økt bruk. Forskjellen oppstår idet Oltedal bruker antall personer som henter ut legemidler, mens Klassekampen har brukt salgstall målt i antall døgndoser.

7. oktober

Svar til On Elpeleg

I innlegget «Et spørsmål til venstresiden» i Klassekampen den 7. oktober kritiserer On Elpeleg venstresidens holdninger til angrepet på Israel samme dag for tre år siden. Problemet er at den versjonen av venstresiden han kritiserer, ikke finnes. Først peker Elpeleg på at de som ble hardest rammet av angrepet ikke var hardbarka sionister, men sosialistiske kibbutzer, liberale ungdommer, og israelere som jobbet for fred. «Dersom vi reduserer 7. oktober til et ‘angrep mot okkupasjonen’, gjør vi ofrene til representanter for en politikk mange av dem selv hadde brukt store deler av livet på å motarbeide», skriver han. Det er ikke konsensus på venstresida om at 7. oktober var et angrep mot okkupasjonen.