Så satt vi atter en gang på kunstkafeen Ni Muser i Trondheim med hver vår ostebolle, i enda et forsøk på å bli enig om noe vi egentlig ikke var uenige om. Blikket mitt ble, som så mange ganger før, i søken etter gode argumenter, hvilende på et bilde på veggen. Og, sånn som gjerne skjer med en vrang og arret kunstkritiker, forflyttet grublingen min seg fra reelle mellommenneskelige utfordringer, og sakte, men sikkert inn i strikt faglige problemstillinger.
Hasan Daraghmehs fotografier formidler det metafysiske ved å være til stede.
Tilbake til horisonten
