DebattSpråk

Hva med Tromsø?

Gunnar Gjengset, forlegger

Allerede som bitteliten språk- og litteraturforsker ved Universitetet i Tromsø på 70-tallet, lærte jeg om to- og flerspråklighet. Viten-spaltist Bjørn Vassnes var vel litteratur-student på samme sted og cirka samme tid, og det ville være underlig om han ikke fikk med seg denne forskningen. Derfor er det rart at han i Viten-spalten torsdag 1. juli viser til en fersk studie «gjort ved Florida Atlantic University», som altså har funnet ut det samme som man fastslo i Tromsø på 70-tallet. Utgangspunktet var nettopp situasjonen for den samiske befolkningen, da samisk faktisk var forbudt som talespråk i barneskolen til 70-tallet. Men foreldrenes førstespråk var fremdeles samisk, og når de lærte opp barna i sitt eget dårlige norsk, utviklet de ikke tospråklighet – men dobbel halvspråklighet: De manglet kompetanse innen begge språk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Torgersen-saken

Bjørneboe er et sidespor

I Klassekampen 17. oktober 2026, spør avisa Bjørn Olav Jahr «Hvorfor tok så mange på seg å forsvare en mann (Fredrik Fasting Torgersen, min merknad) rettsvesenet hadde funnet skyldig i drap og voldtekt?» Jahr svarer: «For en del av medlemmene i Forfatterforeningen ble Torgersen en slags kjæledegge. En østkantgutt som både skrev dikt og malte bilder. Det var det nok mange kulturpersonligheter som satte pris på.» Siden 1893 har det litterære råd i foreningen som oftest fått kritikk for å være for strenge. Jeg vil ikke kommentere den nedlatende stilen, jeg vil bare referere det avisa skriver videre: «Støtteerklæringene fra forfattere kom som perler på ei snor.» Deretter nevnes åtte medlemmer av Den norske Forfatterforening (DnF), som for øvrig tilhører høyre-, sentrum- og venstresida i norsk politikk, som ytrer seg til støtte for Torgersen i løpet av femti år. En av dem er jeg. Ifølge avisa, Jahr og Tore Rem, er det engasjementet til Jens Bjørneboe (1920–1976) som har fått oss på kroken.

Thorvald Steen
Dialog

Inn i varmen igjen

Tirsdag 27. oktober ringte statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb sammen til Russlands president Vladimir Putin. Samtalen skjedde i samråd med Ukraina, og målet var å få fredsforhandlingene i gang igjen. Uka før fikk jeg en god nyhet. Jeg ble tidligere i år ekskludert fra Nei til Atomvåpen. Men 15. oktober opphevet styret eksklusjonen. På samme møte vedtok styret nye retningslinjer for kontakt med utenlandske myndigheter.

Tore Nærland
Datasenter

Et par spørsmål

Er datasentre virkelig grønn «industri»? De «produserer» vel ikke noe? Er det grønt å være storforbrukere av strøm? Datasentre er kritisk infrastruktur, sier digitaliseringsministeren. Strømmen er også kritisk infrastruktur, men den er tatt på børs og er blitt for dyr for svært mange av oss som bor i Norge og for mange som driver næringsvirksomhet. Gir ferdigbygde datasentre mange arbeidsplasser? Gir de trygghet for oss som bor her? Hva hender med datasentrene dersom strømmen går? Skal de da drives og kjøles ned av aggregater drevet av fossile brensler? Hva med naturen vi mennesker er helt avhengige av? Politikerne er opptatt av vekst, men skal vekst fortsatt være det viktigste i et land der vi allerede forbruker langt mer enn det som er bærekraftig? Hva slags liv gir det oss at vi har hundrevis av datasentre? Jeg oppfordrer norske politikere, og særlig regjeringen, som ser ut til å mene at datasentre nærmest er svaret på «alt», til å gi oss gode og forståelige svar! Fort!.

Yngvil Grøvdal