Etter et første øyekast kunne man komme i skade for å tro at tida har stått stille på dette tunet. Greinene fra et digert lønnetre henger over grusveien som leder ned til det gamle, hvite trehuset. Det har stått her i 150 år. Utenfor døra er veden stabla, innenfor henger vakkert dekorerte tallerkener på veggene, og gardinene i vinduene må ha hengt siden før krigen. Sett bort fra en traktor som dundrer forbi utenfor og en flatskjerm i stua, kunne det hele ligne en tidskapsel fra 1920-tallet.
