Dagboka

Ukraina

Martin Årseth
  • I 2019 vedtok Ukraina ei språklov som skulle sikre auka bruk av ukrainsk framfor russisk. Etter det kunne ein del yrkesgrupper, som legar, lærarar og offentlege tenestepersonar, få bøter om dei ikkje brukte ukrainsk. Det er også krav om mengd av ukrainske songar på radio. Ukraina er i ein skvis. Russland presser dei frå å nærme seg Europa, og Ukraina sjølv vedtek lover som minskar tilgangen andre minoritetar i landet, som ungararar og rumenarar, har til å få undervising på sine språk. Meininga er å styrke det ukrainske språket, og på vegen dit gjer dei naboane til både aust og vest forbanna. Landet vert i tillegg avfolka: låg fødselsrate, fråflytting og lite tilflytting.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Sannsynlig

Sannsynlighet er rare greier. Om mengdene blir store nok, blir ting man tenker er helt umulige ganske sannsynlige. Derav tankeeksperimentet om at dersom du har uendelig mange aper med skrivemaskiner, som skriver i uendelig lang tid, vil de før eller siden produsere Shakespeares samlede verker. Men det finnes jo også faktiske eksempler: Amerikaneren Brady Feigl er 1,93 høy, har kraftig rødt skjegg og bruker briller. Han er kaster (pitcher) på et amerikansk baseballag. Da han skulle ta en armoperasjon hos en lege i Cedar Rapids, Iowa, fant han ut at samme lege hadde en ANNEN pasient ved navn Brady Feigl. Som er 1,93 høy, har kraftig rødt skjegg og bruker briller.

Pål Hellesnes

Hundeliv

Veldig få som lever på sosialhjelp eller lav trygd tør å snakke offentlig om sine erfaringer. Jeg skjønner hvorfor. Gina Skårdal, som lever på minstesats uføretrygd grunnet sykdom, skrev nylig et leserinnlegg om å leve i fattigdom i Telemarksavisa. Hun har en hverdag hvor hun ofte må hoppe over middag for å spare penger. En nødvendig tannlegetime skyves stadig fordi hun ikke har råd. Hun har måtte selge ting hun er glad i, som bunaden sin, for å dekke uventa utgifter. Skårdal har fått mange positive reaksjoner, men også blitt møtt med mobbing.

Jo Røed Skårderud

Avskåret Ishavet

Tromsø har siden ishavsnæringens og polarfarernes oppkomst på 1800-tallet vært «Porten til Ishavet». I nyere tid har byen også blitt det for polarforskere. I byen finner vi både Norsk Polarinstitutt og Norges arktiske universitet UiT som har store polarfaglige forskningsmiljøer. Svalbard er helt sentral i polarforskingen, og mange forskere bruker mye tid på øygruppa. Problemet er bare at de nå må bruke mye reisetid på å komme seg dit. De neste to ukene tilbyr SAS for eksempel kun to direktefly fra Tromsø til Longyearbyen, Norwegian har ingen. Eneste alternativ er å ta turen om ­hoved­staden for å bytte fly der. Forskerne i Tromsø fortviler.

Maria Høgetveit Jølle