Essay

Bare en pappa

Lengsel og tilhørighet: I Tove Janssons mummidal står en mann i en dyp, eksistensiell krise.

Silje Bekeng-Flemmen
PÅ DYPT VANN: Mummipappa, iført fyrvokterens hatt, forsøker å komme til bunns i havets vesen og i seg selv.Illustrasjon: Tove Jansson, fra «Pappaen og havet» PÅ DYPT VANN: Mummipappa, iført fyrvokterens hatt, forsøker å komme til bunns i havets vesen og i seg selv.Illustrasjon: Tove Jansson, fra «Pappaen og havet»

På toalettet i atelieret til Tove Jansson var veggene dekket med bilder av katastrofer – synkende båter, stormfulle hav. Hun hadde klippet dem ut av blader og aviser. Tove Jansson elsket katastrofer. Hun delte det med sin pappa. I barndomsskildringen «Billedhuggerens datter», skriver hun:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

Vitsen med bokan­mel­delser er ikke å få folk til å lese.

Nordisk råd

I to tiår hadde Island en fjern­syns­fri dag i uka. Nå er holdningen til ny teknologi en annen.

Intervju

Frihets­be­grepet har lange røtter, hevder Quentin Skinner. Han minner om at det fantes frihet før libe­ra­lismen.