Essay

Bare en pappa

Lengsel og tilhørighet: I Tove Janssons mummidal står en mann i en dyp, eksistensiell krise.

Silje Bekeng-Flemmen
PÅ DYPT VANN: Mummipappa, iført fyrvokterens hatt, forsøker å komme til bunns i havets vesen og i seg selv.Illustrasjon: Tove Jansson, fra «Pappaen og havet» PÅ DYPT VANN: Mummipappa, iført fyrvokterens hatt, forsøker å komme til bunns i havets vesen og i seg selv.Illustrasjon: Tove Jansson, fra «Pappaen og havet»

På toalettet i atelieret til Tove Jansson var veggene dekket med bilder av katastrofer – synkende båter, stormfulle hav. Hun hadde klippet dem ut av blader og aviser. Tove Jansson elsket katastrofer. Hun delte det med sin pappa. I barndomsskildringen «Billedhuggerens datter», skriver hun:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Essay

Visse eiendeler tar form av for­ban­nelse. Det er på tide å rydde ut.

Nordisk råd

Duras var et ikon for min forfat­ter­ge­ne­ra­sjon. Hvem har den rollen for dagens unge?

Essay

I Friedrich Schillers stykke «Maria Stuart» snakkes det uavbrutt om hoder: om de skal kappes eller ha krone.