Essay

Bare en pappa

Lengsel og tilhørighet: I Tove Janssons mummidal står en mann i en dyp, eksistensiell krise.

Silje Bekeng-Flemmen
PÅ DYPT VANN: Mummipappa, iført fyrvokterens hatt, forsøker å komme til bunns i havets vesen og i seg selv.Illustrasjon: Tove Jansson, fra «Pappaen og havet» PÅ DYPT VANN: Mummipappa, iført fyrvokterens hatt, forsøker å komme til bunns i havets vesen og i seg selv.Illustrasjon: Tove Jansson, fra «Pappaen og havet»

På toalettet i atelieret til Tove Jansson var veggene dekket med bilder av katastrofer – synkende båter, stormfulle hav. Hun hadde klippet dem ut av blader og aviser. Tove Jansson elsket katastrofer. Hun delte det med sin pappa. I barndomsskildringen «Billedhuggerens datter», skriver hun:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

Om da Mummi­trollet finner et pent sted i skogen – men dessverre oppdager at det bor noen der fra før.

Intervju

Jan Erik Vold er både journalist og dikter, sier han. Nå, etter 20 år, legger han ned Voldposten – kanskje.

Kommentar

«Alle» skal gi ut bok. Men noen må faktisk skrive dem.