Essay

Bare en pappa

Lengsel og tilhørighet: I Tove Janssons mummidal står en mann i en dyp, eksistensiell krise.

Silje Bekeng-Flemmen
PÅ DYPT VANN: Mummipappa, iført fyrvokterens hatt, forsøker å komme til bunns i havets vesen og i seg selv.Illustrasjon: Tove Jansson, fra «Pappaen og havet» PÅ DYPT VANN: Mummipappa, iført fyrvokterens hatt, forsøker å komme til bunns i havets vesen og i seg selv.Illustrasjon: Tove Jansson, fra «Pappaen og havet»

På toalettet i atelieret til Tove Jansson var veggene dekket med bilder av katastrofer – synkende båter, stormfulle hav. Hun hadde klippet dem ut av blader og aviser. Tove Jansson elsket katastrofer. Hun delte det med sin pappa. I barndomsskildringen «Billedhuggerens datter», skriver hun:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

Skurken er pekt ut. Hvem er heltene?

Verdensarkivet

På leting etter gode bilder til Bokma­ga­sinet, kommer man over skatter som er på siden av saken, men for gode til ikke å deles. Arkivaren presen­terer et utvalg.

Essay

Det er gode tider for skrekk­sjangeren, men kan vi lese den som en diagnose eller som en medisin?