Essay

Bare en pappa

Lengsel og tilhørighet: I Tove Janssons mummidal står en mann i en dyp, eksistensiell krise.

Silje Bekeng-Flemmen19. juni 2021

PÅ DYPT VANN: Mummipappa, iført fyrvokterens hatt, forsøker å komme til bunns i havets vesen og i seg selv.Illustrasjon: Tove Jansson, fra «Pappaen og havet» PÅ DYPT VANN: Mummipappa, iført fyrvokterens hatt, forsøker å komme til bunns i havets vesen og i seg selv.Illustrasjon: Tove Jansson, fra «Pappaen og havet»

På toalettet i atelieret til Tove Jansson var veggene dekket med bilder av katastrofer – synkende båter, stormfulle hav. Hun hadde klippet dem ut av blader og aviser. Tove Jansson elsket katastrofer. Hun delte det med sin pappa. I barndomsskildringen «Billedhuggerens datter», skriver hun:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Bare en pappa

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Den danske tv-serien «Reservatet» skildrer de rike som den samfunnsklassen de tilhører.

Var det likevel et politisk feilgrep å la Forfatterforbundet få forvalte deler av bibliotekvederlaget?

Nini Roll Anker var pasifist, Sigrid Undset var antipasifist – og så kom krigen. Forsto de hverandre?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Den danske tv-serien «Reser­vatet» skildrer de rike som den samfunns­klassen de tilhører.

Var det likevel et politisk feilgrep å la Forfat­ter­for­bundet få forvalte deler av biblio­tek­veder­laget?

Nini Roll Anker var pasifist, Sigrid Undset var antipa­sifist – og så kom krigen. Forsto de hverandre?

Den danske tv-serien «Reservatet» skildrer de rike som den samfunnsklassen de tilhører.

Var det likevel et politisk feilgrep å la Forfatterforbundet få forvalte deler av bibliotekvederlaget?

Nini Roll Anker var pasifist, Sigrid Undset var antipasifist – og så kom krigen. Forsto de hverandre?