På toalettet i atelieret til Tove Jansson var veggene dekket med bilder av katastrofer – synkende båter, stormfulle hav. Hun hadde klippet dem ut av blader og aviser. Tove Jansson elsket katastrofer. Hun delte det med sin pappa. I barndomsskildringen «Billedhuggerens datter», skriver hun:
Lengsel og tilhørighet: I Tove Janssons mummidal står en mann i en dyp, eksistensiell krise.
Bare en pappa
