Essay

Bare en pappa

Lengsel og tilhørighet: I Tove Janssons mummidal står en mann i en dyp, eksistensiell krise.

Silje Bekeng-Flemmen
PÅ DYPT VANN: Mummipappa, iført fyrvokterens hatt, forsøker å komme til bunns i havets vesen og i seg selv.Illustrasjon: Tove Jansson, fra «Pappaen og havet» PÅ DYPT VANN: Mummipappa, iført fyrvokterens hatt, forsøker å komme til bunns i havets vesen og i seg selv.Illustrasjon: Tove Jansson, fra «Pappaen og havet»

På toalettet i atelieret til Tove Jansson var veggene dekket med bilder av katastrofer – synkende båter, stormfulle hav. Hun hadde klippet dem ut av blader og aviser. Tove Jansson elsket katastrofer. Hun delte det med sin pappa. I barndomsskildringen «Billedhuggerens datter», skriver hun:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

Du skal ikke tro du er en heltemodig pressemann bare fordi du skaper støy.

Essay

Jan Erik Volds kjærlig­hetsdikt rommer samhø­righet og harmoni, men også den grunn­leg­gende ensomheten.

Verdensarkivet

I søket etter bilder til Bokma­ga­sinet hender det man kommer over ting som er på siden av saken, men som er for gode til ikke å deles. Arkivaren presen­terer et utvalg.