Essay

Familiens gravstein

Livsløgn: Elleve selvbiografiske romaner var planlagt. I bind syv gikk uskylden tapt.

GRAVALVOR: Familien min bygger sine egne gravsteiner, skriver Andreas Maier. Her er en helt faktisk gravstein fra Friedberg, byen der han vokste opp. FOTO: CHERUBINO/WIKIMEDIA GRAVALVOR: Familien min bygger sine egne gravsteiner, skriver Andreas Maier. Her er en helt faktisk gravstein fra Friedberg, byen der han vokste opp. FOTO: CHERUBINO/WIKIMEDIA

Rundt år 2010 starter to mannlige forfattere i 40-årskrise hver sin selvbiografiske romanserie om barndom og middelklasseoppvekst i en vesteuropeisk småby. I en slik moderne saga bidrar navnelikhet mellom forfatter, forteller og hovedperson til ekstra medial oppmerksomhet. Med beundringsverdig hukommelse manes stemninger og rom fram, familiemedlemmer portretteres uten omsvøp, 30 år gamle dialoger fremstår som duggfriske. I begge romanverk spiller en onkel en sentral rolle, og til alt overmål dukker nazismen opp som en tematisk deus ex machina etter en seks-syv bøker. Mens Karl Ove Knausgårds «Min kamp»-serie ble verdensberømt, er det nok mange som ikke har hørt om hans tyske motstykke, forfatteren Andreas Maiers såkalte «Omkjøring»-serie.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

«Thomas Mann stjal både setninger og ideer fra sine norske favo­ritt­for­fat­tere»

Essay

Ngugi wa Thiong’os liv var nært sammenvevd med den kenyanske historien.

Kommentar

Kan man lage litte­ra­tur­fes­tival uten å snakke om Gaza?