Album

Parnasset brenner

Londons Black Midi: Med unik avantgarde-oppfølger innspilt i Dublin.

HAN MED TENNENE: Tim Whatley dukker ikke på «Cavalcade», men det gjør John L. og Marlene D. FOTO: YIS KID HAN MED TENNENE: Tim Whatley dukker ikke på «Cavalcade», men det gjør John L. og Marlene D. FOTO: YIS KID

Black Midi

Cavalcade

Rough Trade/Playground Music

Black Midi er en av de mest interessante rockegruppene fra England de senere årene. Og jeg bruker egentlig det ordet litt uvillig, siden «interessant» kanskje gir inntrykk av noe litt blodfattig, litt intellektuelt, litt skoleflinkt. Black Midi er derimot «interessant» som en vakthund som plutselig styrter mot deg, tilsynelatende uten noen lenke til å holde den tilbake. Som en flaggermus som har forvillet seg inn på soverommet ditt, og ikke finner veien ut. Som en flokk med småfugler som slår seg i hjel mot panoramavinduet ditt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Album

The James Hunter Six

Off the Fence

Sam Cooke lever videre gjennom James Hunter.

Mandy, Indiana

Urgh

I Mandy, Indianas verden skal det gjøre vondt.

Softcult

When a Flower Doesn’t Grow

Som jentene i enden av korridoren av Overlook Hotel i «The Shining» (1979), kan man forestille seg tvillingene i Phoenix og Mercedes Arn-Horn i det kanadiske bandet Softcult. Litt creepy og overnaturlig er det, med andre ord. For selv når debutskiva «When A Flower Doesn’t Grow» hamrer hardt mot øregangene, venter det alltid noe mystisk, eterisk grunge, slørete shoegaze eller tvilende melodiprogresjoner rett rundt hjørnet. Rundt Rrrrriot grrrl-aktige «Hurt Me» eller mer banalt henrivende «Tired», flyter saktegående klimprespor, som i en mørk dam i de nordamerikanske skoger.