Tilrette­leg­geren

STORT SAVN: Selv om Tuva Sørbeck Ørheim har vært flink til å gå på tur, tenne bål og holde seg med få nærkontakter, gleder hun seg enormt til å treffe kollegene på kontoret, gå på kino og å «gnikke seg mot fremmede mennesker». Fartein RudjordSTORT SAVN: Selv om Tuva Sørbeck Ørheim har vært flink til å gå på tur, tenne bål og holde seg med få nærkontakter, gleder hun seg enormt til å treffe kollegene på kontoret, gå på kino og å «gnikke seg mot fremmede mennesker». Fartein Rudjord
Olav Østrem (tekst)Fartein Rudjord (foto)

Tid på kontoret med kolleger. Å treffe noen hun ikke kjenner. Turer på kino. Samtaler med perifere folk. Dette er blant tingene Tuva Ørbeck Sørheim har savnet det siste året. For en som vanligvis fråtser i byens goder, har det vært tøffe tider.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Portrett

Eg trur eg vart øydelagd av å lese litteratur for tidleg, seier poeten

Åge Aleksan­dersen føler fortsatt på et uten­for­skap

Aksje­handel gir fiolinist Eldbjørg Hemsing en pause fra musikken